↑

Vi har tre typer leddsetninger: nominale leddsetninger, adjektiviske leddsetninger og adverbiale leddsetninger.

  • Nominale leddsetninger har rollen som subjekt, objekt eller predikativ i helsetningen. En nominal leddsetning kan også stå etter en preposisjon (se side 100).

  • Adjektiviske leddsetninger fungerer ofte som et adjektiv til et substantiv, og de er vanligvis en del av et annet setningsledd sammen med det ordet de beskriver.

  • Adverbiale leddsetninger er adverbialer (A), ikke setningsadverbialer (a), i helsetningen.

Nominale leddsetninger

Nominale leddsetninger kan være subjekt, objekt eller predikativ i helsetningen.

Nominale leddsetninger innledes av subjunksjonene:

  • «at»

    • as subject (主语)

      «At» 引导从句在句首，不可省略。

      At hun trives i Bergen, er bra.
      At han arbeider så mye, er ikke bra.
      At Petra egentlig skulle studere språk, var nytt for alle.

    • as object (宾语)

      «At»引导的从句在句中，可以省略。

      Alle vet (at) tante Petra lager byens fineste hatter.

    • as predicative (表语)

      Problemet er at du aldri hører etter.
      → The problem is that you never listen.

  • «om»

    Spørsmålet er om du egentlig har lyst til å arbeide her.

  • «å» infinitivsfraser (infinitive phrase 不定式短语)

    • as subject

      Å spise frukt er sunt/viktig.

      In a formal context, we can use «Det å …» to emphasize the action as a concept.

      Det å spise frukt er sunt/viktig. [more formal]

      Det å skille sann fra falske nyheter er viktig.

      倒装

      Så enkelt er det å spise sunt.

    • as object

      De fleste pleier vel å spise litt frukt hver dag.

    • as predicative

      Løsningen kan bli å rive badet.

  • spørreordene:

    «hv»-spørsmål:

    Jeg spør hva som skjer.
    Jeg spør hvem som kommer på festen.
    Jeg spør hvor du bor.
    Jeg spør hvorfor du ikke kommer på festen.

    Jeg spør når bussen kommer.

at-leddsetninger

«At» introduces subordinate clauses that have a nominal function. These clauses function in much the same way as a noun phrase, subject, object or prepositional object.

«At» is obligatory in the following cases:

  • when the subordinate clause comes first

    At han kommer, er sikkert.
    → It is definite that he’s coming.

  • following a preposition

    De pekte på at det ikke var helt riktig.
    → They pointed out that it wasn’t quite correct.

  • after «enn»

    Det er bedre (at) du går nå enn at du venter til i morgen.
    → It’s better that you go now than that you wait until tomorrow.

  • when preceded by an intensifying adverbial phrase

    Han glemte helt at han skulle til legen.
    → He completely forgot that he was supposed to go to the doctor.

Adjektiviske leddsetninger

Adjektiviske leddsetninger bruker vi egentlig på samme måte som adjektiv.

Han har en stor sykkel som har plass til to.

Even har en drøm som han ikke har fortalt noen om.

Farmor har ei venninne som heter Petra.

Adverbiale leddsetninger

Leddsetninger som er adverbial i helsetningen, kaller vi adverbiale leddsetninger. Adverbiale leddsetninger forteller om tid, sted, årsak, innrømmelse, følge (konsekvens), betingelse, sammenlikning eller måte.

Hvis du setter deg her, kan jeg hjelpe deg.
→ If you sit here, I can help you.

Muzzi var 36 år da han og Mari giftet seg.

Selv om Muzzi er 38 år nå, ser han mye yngre ut.

Mari har lengre utdanning enn det Muzzi har.

See Norsk: Subjunksjoner for more examples of adverbiale leddsetninger.