Norsk Grammar

变形，变位，变格

infection/ conjugation 统称变形。

根据人称 (person，第一/第二/第三人称) ，性别 (gender，男/女/中)，数量 (number，单数/复数)，特指/非特指 (definiteness)，时态 (tense)，名词，形容词，副词，动词等的形变。
动词的变形叫做变位 (conjugation)。
静词的变形叫做变格 (inflection)。

Leddsetninger (subordinate clauses) 从句

时态

presens perfektum 现在完成时

事件未完成，尚继续

Jeg har bodd i Norge siden 2018.
事件对目前有影响，或者事件发生时间不重要，强调发生过。

Han har vært her.
表示未来

Til sommeren har jeg vært ansatt her i ti år.
用于描述事件发生条件。一旦… 就会…

Når dere har bestått B2, kan dere studere.

Presenssystemet

Presens perfektum	Presens	Presens futurum
(før nå)	(nå)	(etter nå)
Han har vasket.	Han vasker.	Han skal vaske.

nå vs. når

nå = now 表示时间点，当下
når = when 表示当…的时候; 如果，用于条件从句; 疑问句中表示 “什么时候”。

Preteritumssystemet

Preteritum perfektum	Preteritum	Preteritum futurum
(før fortid)	(fortid)	(etter fortid)
Han hadde vasket.	Han vasket.	Han skulle vaske.

情态动词

Modal Auxiliaries

skal, vil, kan, må, bør

Infinitive	Presens	Preteritum	Presens Perfektum
å skulle	skal (shall)	skulle (should)	har skullet
å ville	vil (will)	ville (would)	har villet
å kunne	kan (can)	kunne (could)	har kunnet
å måtte	må (must)	måtte	har måttet
å burde	bør (ought)	burde	har burdet
å tore	tør (dare)	torte	har turt
å få	får (may)	fikk (might)	har fått

很多情态动词的过去式和不定式是一样的
用的最多的是现在式和过去式，完成式基本见不到用。

V2 Rule

Ordstilling / V2-regelen

副词/状语在句首: 后面的句子倒装

I tillegg har vi både barnetrygd og kontantstøtte.

Selv er jeg motstander av kontantstøtte.

Dermed hindrer kontantstøtten både likestilling og integrering.

Adverbet «kanskje» er et unntak fra ordstillingsregelen. Når «kanskje» står på 1. plass, kan du velge om du vil sette verbalet eller subjektet på 2. plass.

Kanskje kommer han i morgen. ✅
Kanskje han kommer i morgen. ✅

Both 1 and 2 are correct.
Case 1 follows the V2 rule, while case 2 is an exception.

Q: Where to put setningsadverbial «ikke»?

For case 1: When the verb is in 2nd position, «ikke» comes after the verb and subject.

Kanskje kommer han ikke i morgen. ✅
For case 2:

Note that if you need to put a setningsadverbial (sentence adverb, e.g., «ikke»), it should be before the verb, which is in contrast to the regular rule where «ikke» comes after the verb.

Kanskje han ikke kommer i morgen. ✅

	V2	Not V2
陈述句	Kanskje snakker vi i morgen.	Kanskje vi snakker i morgen.
否定句	Kanskje snakker vi ikke i morgen.	Kanskje vi ikke snakker i morgen.
陈述句	Kanskje kjører bussen på søndager.	Kanskje bussen kjører på søndager.
否定句	Kanskje kjører bussen ikke på søndager.	Kanskje bussen ikke kjører på søndager.

	V2	Not V2
陈述句	Kanskje snakker vi i morgen.	Kanskje vi snakker i morgen.
否定句	Kanskje snakker vi ikke i morgen.	Kanskje vi ikke snakker i morgen.
陈述句	Kanskje kjører bussen på søndager.	Kanskje bussen kjører på søndager.
否定句	Kanskje kjører bussen ikke på søndager.	Kanskje bussen ikke kjører på søndager.

其他 setningsadverbialer 同 «ikke»: aldri, alltid, virkelig, sannelig, …

Adverb	Meaning	Example
kanskje	maybe	Kanskje hun kommer i morgen. → Maybe she comes tomorrow.
trolig	likely / probably	Trolig han har rett. → He probably is right.
muligens	possibly	Muligens det blir regn i kveld. → Possibly it will rain tonight.
antagelig	presumably / probably	Antagelig de vant konkurransen. → They probably won the competition.

Adverb	Meaning	Example
sannsynligvis	probably	Sannsynligvis kommer hun i morgen. → She will probably come tomorrow.

Ubestemt og bestemt form

Indefinite and definite forms (非特指和特指)

Substantiv bøyes i ulike former, og det kan ofte være vanskelig å vite hvilken av formene man skal velge. Derfor kan det være lurt å gjøre mange oppgaver der du skal velge riktig form. Denne oppgaven er et eksempel på en nyttig øving. Når du har gjort slike oppgaver mange ganger, husker du kanskje alle reglene for ubestemt og bestemt form litt bedre når du skriver tekst selv.

Note that: riktig form is different from that of in English. In English, we say “you have to choose the correct form.” But in Norwegian, it is in indefinite form.

Which one is correct?

Noen oppgaver er enkle. ✅
Noen oppgave er enkle. ❌

“enkle” (enkel, enkelt, enkle) is in plural form (flertall), so the subject should be plural.

陈述句中，Noen 后面要跟名词复数。

Jeg ser noen gutter.
Noen av husene er gamle.

疑问句和否定句中，Noen 后接单数形式 (maskulin og feminin)。相当于英语中的 any 。

Har du noen ide? Ser du noen bil i garasjen?
Jeg har dessverre ikke noen kopp. Vi har ikke noen katt lenger.

Ubestemt form

De fleste adjektiv slutter på ‑t når de beskriver substantiv i ubestemt form intetkjønn og ‑e når de beskriver substantiv i ubestemt form flertall. Adjektivet kan stå før substantivet, eller etter være/bli.

形容词 + 名词结构 (定语形容词) → 先判断特指，再判断性数。
- 特指的情况下 (prefixed by den/det/de)，形容词一律用特指 definite form。
  
  特指形变同复数形变，一律加 -e。且前面要要根据性数加定冠词 den/det/de。 ↩︎
- 非特指的情况下，形容词需要在 gender 和 number 上匹配。
være / bli + 形容词结构 (表语形容词)，即使主语为特指的情况下，形容词用 indefinite form, 根据 gender 和 number 变格。→ 只有性数变化，无特指变化。

Fisk er dyrt.
Fisken er dyr.
Grønnersaker er sunt.
Huset er rødt.

«sub + ser + adj + ut»: adj 要与 sub 进行性数匹配，且用 indefinite form。

	Example
Fem singular	Hun ser profesjonell ut.
Neut singular	Det ser profesjonelt ut.
Plural	De ser profesjonelle ut.

Noen liker å se profesjonelle ut. → adj 修饰 plural noun “noen”，因此用 plural form “profesjonelle”.

	Attributiv: adjektiv før substantivet 定语形容词	Predikativ: adjektiv sammen med være/bli 表语形容词
entall i hankjønn	en dyr bil; en pen kjole	Bilen er dyr.
entall i hunkjønn	ei dyr seng	Senga er dyr.
entall i intetkjønn	et dyrt bord	Bordet er dyrt.
flertall	dyre biler/senger/bord	Bilene/Sengene/Bordene er dyre.

Flere intetkjønns-eksempler

Norsk	English
et typisk inntrykk	a typical impression
et godt tilbud	a good offer
et godt spørsmål	a good question
et vanskelig valg	a difficult choice

Hankjønn / Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
nær	nært	nære

Note:

«nær» + location = close to, this is different from English, where we have a preposition “to” following “close”.
«nær» which form we use depends on the noun that it refers to.

注意是与所指代的名词一致，而不是与主语一致。

han- or hun-kjønn → nær
intetkjønn → nært
flertall → nære

Jeg bor nær skolen. → «Skolen» is hankjønn.
Jeg bor nært sentrum. → «Sentrum» is intetkjønn.
Jeg bor nære butikkene. → «Butikkene» is flertall.

No article in indefinite form

英文中，名词非特指时，前面要加不定冠词 “a/an”。但在挪威语中，有一种情况很特殊，会让习惯说英语的人觉得困扰: 非特指的名词前面不加冠词。比如:

Han er lærer. → He is a teacher.

详细规则见 Norsk Grammar – No Article.

Norwegian Adjective Bøying (Inflection) Guide:

以下为定语形容词的变格规则

NORWEGIAN ADJECTIVE BØYING
├── DEFINITE (Bestemt form)
│   └── All genders & numbers: "-e" ending
│       (den/det/de + adjective-e + noun definite)
│
└── INDEFINITE (Ubestemt form)
    ├── PLURAL (Flertall)
    │   └── All genders: "-e" ending
    │       (adjective-e + noun plural)†
    │
    └── SINGULAR (Entall)
        ├── Masculine/Feminine
        │   └── Base form (no ending)
        │       (en/ei + adjective + noun singular)
        │
        └── Neuter
            └── "-t" ending
                (et + adjective-t + noun singular)

† 此情况下，名词为中性时最具迷惑性，因为中性名词单数和复数形式相同。
store hus (big houses) vs. stort hus (big house)
表语形容词见上图中 INDEFINITE (Ubestemt form) 部分。表语形容词无特指形式。

❗️一定要注意 triple definite agreement (三重一致): 当形容词修饰特指名词时，形容词要用特指形式 (‑e)，并且前面要加定冠词 den/det/de。

三重一致:

名词特指

形容词特指

定冠词 (demonstrative pronoun)

Gender That (far) This (near)

en / ei den denne

et det dette

flertall de disse

Gender	That (far)	This (near)
en / ei	den	denne
et	det	dette
flertall	de	disse

When to use “den/det/de” vs. “denne/dette/disse”?

Generally, when you refer to a specific thing(s), you use den/det/de to replace “the” in English.
If you want to say “this/these” (sth you get hold of, within your reach), you use “denne/dette/disse”.

Ex.:

den dyre bilen → the expensive car
den morderne verden → the modern world
det vanskelige spørsmålet → the difficult question
de vakkere blomstene → the beautiful flowers
de nye skoene → the new shoes

disse vakkere blomstene → these beautiful flowers
disse nye skoene → these new shoes

“Dobbelt bestemthet” (double definiteness) 指的是没有形容词的特指形式 (definite form)，而是直接在名词上加定冠词 den/det/de 来表示特指。→ “三重特指” 的简化版本，无形容词。

Refs:

all/alt/alle

all/alt/alle 只有非特指形式 (ubestemt form)。换句话说，不根据名词的特指/非特指形式变格。
名词
- Singular / mass (uncountable) noun:
  - Masc./Fem.: all
  - Neut.: alt
- Plural: alle

Gender	Form	Example
Masc./Fem.	all	all varme maten, all dagen, all tiden, all ny snø
Neut.	alt	alt arbeidet, alt håpet, alt huset, alt nytt stoff
Plural	alle	alle barna, alle bøkene, alle dagene

alle + definite plural nouns: specific things

alle + indefinite plural nouns: general things

alle barn = all children (in general)
alle barna = all the children (a specific group)

Bestemt form

Når substantivet står i bestemt form, legger vi til bestemt artikkel (定冠词 the) og ‑e på adjektivet.

名词特指的情况下，从后往前推进：

名词加后缀 «-en/-et/-ene»，叫做 “articles in relation to nouns”.
如果有形容词修饰，那么形容词一律用特指 definite form。

一般来说，形容词的 definite form 和 plural form 是一样的。

也有例外，比如 liten 复数形式为 små, 但特指形式为 lille。
并且根据性别 (Masc./Fem./Neut.) 和数量 (Singular/Plural)，前面要加 den/det/de，叫做 “articles in relation to adjectives”

复数用 de，单数用 den/det。Masc./Fem. 用 den，Neut. 用 det。
```
├── fleretall → de
└── entall
    ├── hankjønn / hunkjønn → den
    └── intetkjønn → det
```

	Bestemt form, attributiv
entall i hankjønn	den dyre bilen
entall i hunkjønn	den dyre senga
entall i intetkjønn	det dyre bordet
flertall	de dyre bilene/sengene/bordene

Mer Intetkjønn Eksempler

Norsk	English
det norske samfunnet	the Norwegian society
det gamle huset	the old house

Another example

lik = “equal / alike / similar”

Form	Example
Indef.: Masc./Fem. singular	en lik situasjon; ei lik behandling
Indef.: Neut. singular	et likt tilfelle (a similar case)
Indef.: Plural	like regler
Definite (all genders)	den like saken; de like sakene

Tips:

Most adj have same form for masculine and feminine forms.
There are exceptions where adj have special feminine forms, e.g., liten / lita / lite

Gender	Form	Example
Masculine	liten	en liten gut	den lille gutten (the small boy)
Feminine	lita	ei lita jente	den lille jenta
Neuter	lite	et lite hus; et lite barn;	det lille huset; det lille barnet
Plural	små	små barn	de små barna
Definite	lille	den lille bilen; de små bilene

In everyday Bokmål, many people skip the feminine forms (ei lita bok → en liten bok).

bestemt form:

singular (fem / mas / neut): lille
plural: små
注意名词也要变特指

Legg merke til at vi ikke bruker bestemt form av adjektivet i predikativ stiling:

IKKE: ~~Bilen er dyre.~~ ❌

Bilen er dyr. ✅ (The car is expensive)

形容词作为表语: 不用 definite form (特指)，但是需要根据性别和数量变格。

Masc.	Bilen er stor.	The car is big.
Fem.	Hytta er stor.	The cottage is big.
Neut.	Huset er stort.	The house is big.
Plural	Bilene er store.	The cars are big.
	Hyttene er store.	The cottages are big.
	Husene er store.	The houses are big.

Which of the following is correct?

Hverdagen vår er ofte hektisk. ✅
Hverdag vår er ofte hektisk. ❌

Hverdagen 为 definite form, singular masculine, 对应的 possessive pronoun 应该要在 gender 和 number 上匹配 — “vår” 匹配 singular masculine。

当有 «hele/halve» 出现的时候，特指情况下，形容词冠词 (the definite article in relation to the adjective) 必须拿掉。

完全体	形容词和名词冠词都省略	仅省略形容词冠词
Wrong: den hele dagen ❌	i hele dag	hele dagen/eplet ✅
Wrong: den halve dagen ❌	—	halve dagen/eplet ✅

非特指情况下，遵从一般规则: 根据 gender 和 number 变格。

Gender	Form	Example
Masc. / Fem.	hel	en hel dagen
Neut.	helt	et helt eple / år
Plural	hele	to hele dagene / eplene / år

No front article

Ordinal numbers and «sist», «neste», «forrige», «følgende», and «samme»

这些词自带定冠词属性，因此可选择是否省略冠词 «den/det/de» 。

省略冠词的情况下，又分为

(1) 名词冠词和形容词冠词都省略；(neither a determiner nor an end article)
(2) 仅省略形容词冠词。

完全体	形容词和名词冠词都省略 (更常见)	仅省略形容词冠词
den samme dagen	samme dag	samme dagen
den neste kvelden	neste kveld	neste kvelden
den siste uken	siste uke	siste uken
den forrige måneden	forrige måned	forrige måneden
den første dagen	første dag	første dagen
de alle dagene	alle dager	alle dagene

min første gang (posessive 在前，more common and casual) = første gangen min (posessive 在后，formal)

💡 At any case, adj must be in definite form “-e”.

Tips:

«samme + definite noun» 仅用于时间相关的表达 (day, week, month, year)。不可用于其他事物。

Use either the full form «den/det/de + samme + definite noun», or the reduced form «samme + indefinite noun».

More ex 省略定冠词:

完全体	形容词和名词冠词都省略
den samme høye kvaliteten	samme høye kvalitet
den samme boken	samme bok
den samme måten	samme måte
den første etasjen	første etasje
den andre muligheten	andre mulighet
det neste russiske presidentvalget	neste russiske presidentvalg
det følgende generelle rådet	følgende generelle råd

❗ For uncountable nouns (mass nouns), the only correct form is “samme + indefinite noun.”

Norsk	English
samme oppdragelse	the same upbringing

Gutter og jenter bør få samme oppdragelse.
→ Boys and girls should get the same upbringing.

Plural nouns:

“de samme + definite plural noun”
“samme + indefinite plural noun”

完全体	形容词和名词冠词都省略
de samme rettighetene	samme rettigheter

Alle mennesker bør ha de samme rettighetene uansett etnisitet og kjønn.
Alle mennesker bør ha samme rettigheter uansett etnisitet og kjønn.
→ All people should have the same rights regardless of ethnicity and gender.

Mange har ikke de samme mulighetene til å få en god utdanning.
Mange har ikke samme muligheter til å få en god utdanning.
→ Many do not have the same opportunities to get a good education.

在 “the absolute superlative” 中，一般也省略冠词 «den/det/de»，后面跟非特指名词 (indefinite noun)。

Q: What is “absolute superlative”?
A: “Absolute superlative” is used to indicate the highest degree of a quality, without directly comparing it to anything else.

Norsk	English
i beste fall	at best; in the best case
i siste instans	as the last resort; ultimately; in the final instance
på beste måte	in the best way
i høyeste grad	to the greatest extent
i seneste laget	a bit too late
varmeste gratulasjoner	warmest congratulations
øvereste hylle	top shelf
nederste hylle	bottom shelf

Adverb

Måteadverb er ofte lik et adjektiv i intetkjønn.

Adverbs are invariant (bøyes ikke): NO inflection for gender (kjønn), number (tall), or definiteness.

Adverbs have comparative and superlative forms; same endings as adjectives;

	Comparative	Superlative
Han snakker høyt.	Hun snakker høyere.	Jeg snakker høyest.
Hun skriver pent.	Han skriver penere.	Jeg skriver penest.
Jeg løp fort.	Hun løp fortere.	Han løp fortest.

“Lenger” and “lengst” are comparative and superlative forms of two different adverbs: “lenge” (time) and “langt” (distance).

		Komparativ	Superlativ
Tid	lenge	lenger	lengst
Distanse	langt	lenger	lengst

Ex.

Adverb	Comparative	Superlative
Jeg sov i 7 timer.	Tom sov i 8 timer.	Eva sov i 9 timer.
Jeg sov lenge.	Tom sov lenger.	Eva sov lengst.
Jeg løp 5 km.	Tom løp 6 km.	Eva løp 7 km.
Jeg løp langt.	Tom løp lenger.	Eva løp lengst.

Jeg har sovet lenger enn jeg pleier. (adv., tid)
Hun har løpt lenger enn meg. (adv., distanse)
Turen var lengre enn jeg trodde. (adj., distanse)

Possessive 所有格

Genitiv (genitive) 表示所属关系，英语中通常用 ‘s 来表示所有格。

前置 possessive «-s»

Basic form: [Owner + s] + indefinite noun

Ex:

Marias bok → Maria’s book
lærerens bil → the teacher’s car
barnets leke → the child’s toy

If there is adj modifying the noun, the adj is in definite form:

Marias nye bok → Maria’s new book
lærerens nye bil → the teacher’s new car
barnets nye leke → the child’s new toy

If the owner ends with -s, only add apostrophe, NO extra -s.

Jonas’ bok → Jonas’s book or Jonas’ book
Andreas’ bil → Andreas’s car or Andreas’ car
Lars’ hus → Lars’s house or Lars’ house

后置 possessive «til»

Variation: definite noun + til + owner

boken til Maria → the book of Maria
bilen til læreren → the car of the teacher
leketøyet til barnet → the toy of the child

一般来说，后置 possessive 用 “til” 表示从属，但也有一些例外:

USAs president → presidenten i USA
skogens trær → trærne i skogen
bilens farge → fargen på bilen
bussens sjåfør → sjåføren på bussen
avdelingens leder → lederen for avdelingen

带 adj

adj 一律用特指形式，

前置 possessive, 名词用非特指形式 (indefinite form)。
后置 possessive, 名词用特指形式 (definite form)。

Possessivpronomen 相当于 demonstrative pronouns den/det/de, 都是对名词进行特指，特指某人 (你、我、他) 的某物，形容词要用特指形式。

名词的话，前置 possessive 用非特指形式，后置 possessive 用特指形式。

Preposed vs. postposed possessive pronouns

Preposed possessive + definite adj + indefinite noun
- årets beste bøker
- min nye bil
- min personlige mening
- verdens støste land
- hans gamle hus
In case of postponed possessive, we need to use definite noun:

article (den/det/de) + definite adj + definite noun + possessive pronoun
- de beste bøkene i året
- den nye bilen min
- det største landet i verden
- det gamle huset hans

Both are natural, the latter (postposned possessive) is more common.

指示代词

❗最重要的原则: Demonstrative Pronouns + Definite Form Noun

Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects.

Near → this / these
Far → that / those

Gender / Number	Near	Far
Masculine & Feminine	denne	den
Neuter	dette	det
Plural	disse	de

❗Note: The nouns following the demonstratives take the definite form.

Examples:

	Example	Translation
Near
Near (Masculine)	denne bilen	this car
Near (Feminine)	denne veska	this handbag
Near (Neuter)	dette kartet	this map
Near (Plural)	disse bilene	these cars
Far
Far (Masculine)	den bilen	that car
Far (Feminine)	den veska	that handbag
Far (Neuter)	det kartet	that map
Far (Plural)	de bilene	those cars

区别于 triple definite agreement (den/det/de + adj-e + noun definite), 此处的 den/det/de 是定冠词，非指示代词。

den dyre bilen → the expensive car («den» here is the definite article, 用于构成特指形容词+名词的结构完整，不是指示代词)

det dyre bordet → the expensive table

de dyre bilene → the expensive cars

de + adj plural → 一类人

Examples:

de rike → the rich (people)
de fattige → the poor (people)
de unge → the young (people)
de gamle/eldre → the old (people)

Personal pronouns

Reflexive Pronouns 反身代词

Person	Number	Subject	Object	Reflexive
1st	Singular	jeg	meg	meg (myself)
1st	Plural	vi	oss	oss (ourselves)
2nd	Singular	du	deg	deg (yourself)
2nd	Plural	dere	dere	dere (yourself)
3rd	Singular	han	ham	seg (himself)
3rd	Singular	hun	henne	seg (herself)
3rd	Singular	den / det	den / det	seg (itself)
3rd	Plural	de	dem	seg (themselves)

«Seg» 管 himself, herself, itself, themselves, i.e., 第三人称单数和复数的反身代词。
Reflexives in Norwegian are often used in 固定搭配

å vaske seg (to wash oneself)

▸ Jeg vasker meg.

▸ Han vasker seg.

å skynde seg (to hurry up)

å ønske seg (to wish)

Oneself

«Selv» → oneself, self 无性数变化

Use alone

Jeg gjorde det selv. → I did it myself.
Du må gjøre det selv. → You have to do it yourself.
Han gjorde det selv. → He did it himself.
Vi gjorde det selv. → We did it ourselves.
Dere gjorde det selv. → You (pl.) did it yourselves.
De gjorde det selv. → They did it themselves.

Use with reflexive pronouns

Jeg må ta vare på meg selv. → I have to take care of myself.
Vi må ta vare på oss selv. → We have to take care of ourselves.
Du må passe på deg selv. → You have to take care of yourself.
Dere må passe på dere selv. → You (pl.) have to take care of yourselves.
Han/hun må passe på seg selv. → He/She has to take care of himself / herself.
De må passe på seg selv. → They have to take care of themselves.

Han se seg selv i speilet. → He sees himself in the mirror.

Barna leker med seg selv. → The children play by themselves.
Kjendiser deler bilder av seg selv på sosiale medier. → Celebrities share pictures of themselves on social media.

English vs Norwegian reflexives

In English:

“themselves” is used both when it refers back to the subject and when it’s the object of a preposition.
Example:
- They take care of themselves. → Refers back to the subject.
- It is good for themselves. → Object of the preposition “for”; does NOT refer back to the subject.
Notice that “themselves” is used in both sentences.

In Norwegian:
- De tar vare på seg selv. → Refers back to the subject.
- Det er bra for dem selv. → Object of the preposition “for”; does NOT refer back to the subject.
Summary
- English does not change form depending on whether it refers back to the subject or not.
- Norwegian does change form depending on whether it refers back to the subject or not.
  - When it refers back to the subject, use reflexive pronouns (seg selv).
  - When it does not refer back to the subject, use object personal pronouns (ham, henne, dem, etc.).

This is similar to possessive pronouns in Norwegian, where we have different forms depending on whether it refers back to the subject or not (sin, si, sitt, sine vs hans, hennes, deres).

小结:

当反身代词或者所有格指代主语时，用 meg/deg/oss/dere/seg selv 或者 sin, si, sitt, sine。

当反身代词或者所有格不指代主语时，用 meg/deg/oss/dere/ham/henne/dem 或者 hans, hennes, deres。

注意: 第一人称 (包括单数+复数)，第二人称 (单数+复数) 没有变化，不根据宾语是否代指主语形变，只有第三人称单数和复数有变化。

Verb + reflexive pronouns

Norsk	English
å glede seg til	to look forward to; to be excited / happy about

Note that «glede» is both verb and noun form.

Jeg gleder meg til ferien.
→ I look forward to the vacation.
Jeg gleder meg til å reise til Norge.
→ I look forward to traveling to Norway.
Gleden ved å lære norsk er stor. [“Gleden” as noun]
→ The joy of learning Norwegian is great.

Verb	Meaning	Example
å kose seg	to have a good time	Vi koser oss på festen.

å kose, koser, koset (koste), har koset (kost)

Kose deg på tur! → Have a good time on the trip!
De koser seg på hytta. → They are having a good time at the cabin.
Kose dere på konserten! → Have a good time at the concert!
Vi koste oss i fjellet i helgen. → We had a good time in the mountains over the weekend.

Verb	Meaning	Example
å legge seg	to go to bed	Han legger seg tidlig.
å passe seg	to take care of	Du må passe deg.
å skynde seg	to hurry up	Skynd deg!
å slå seg ned	to sit down	Hun slår seg ned ved bordet.
å vaske seg	to wash oneself	Barna vasker seg før middag.
å tilpasse seg	to adapt oneself	De må tilpasse seg de nye reglene.
å åpne seg	to open up	Hun åpner seg for nye ideer.

Alkohol hjelper folk å åpne seg. → Alcohol helps people to open up.

Verb	Meaning	Example
å tilpasse seg	to adapt oneself	De må tilpasse seg de nye reglene.

Jeg må tilpasse meg det norske samfunnet. → I have to adapt myself to the Norwegian society. [注意 «tilpasse seg» 后面没有跟介词]

Verb	Meaning	Example
å samle seg	to gather together; pull oneself together / remain concentrated or calm	Han samlet seg før talen.

Hun tok et dypt pust for å samle seg. → She took a deep breath to pull herself together.

Familien samlet seg rundt bordet. → The family gathered together around the table.

å samle noe → to collect things

Det er en bekymring at nettsider samler personlige data uten samtykke.
→ There is concern that websites collect personal data without consent.

Verb	Meaning	Example
å skaffe seg	to get / obtain	Han skaffer seg en ny jobb.
å reise seg	to get up / stand up	Vennene reiste seg for å hilse på ham.

Norsk	English
å tiltrekke seg	to attract oneself / to draw attention

Studien tiltrekker seg mange forskere.
→ The study attracts many researchers.
Studien tiltrekker seg stor oppmerksomhet.
→ The study draws a lot of attention.
Arrangementet tiltrekker seg unge mennesker.
→ The event attracts young people.

Norsk	English
å henvende seg til noen	to refer to; to appeal to; to address

Jeg vil henvende meg til kundeservice.
→ I want to contact customer service.
Alle som har spørsmål, kan henvende seg til læreren.
→ Anyone who has questions can refer to the teacher.
Hun henvender seg til legen for råd.
→ She appeals to the doctor for advice.

Norsk	English
å bestemme seg for å gjøre noe	to decide to do something

å bestemme, bestemmer, bestemte, har bestemt [过去式 “mm” 变 “m”]

Jeg bestemte meg for å lære norsk.
→ I decided to learn Norwegian. [注意 «for å», 不是 «å»]
Har du bestemt deg for hvor du skal bo når du er her?
→ Have you decided where to stay when you ere here?

«Bestemme» 当 “determine sth” 意思讲时，不带反身代词

Regjeringen bestemmer skattene. → The government determines the taxes.
Dommeren bestemte straffen. → The judge determined the sentence.

Norsk	English
å forsørge seg selv	to support oneself financially

Jobbene deres bør respekteres så lenge de forsørger seg selv.
→ Their jobs should be respected so long as they support themselves.

Norsk	English
å kvie seg for å gjøre noe	to be reluctant to do something

Han kvier seg for å snakke i offentligheten.
→ He is reluctant to speak in public.
Noen kvier seg for å søke hjelp når de har psykiske problemer.
→ Some are reluctant to seek help when they have mental health issues.
Han kvier seg for å be om penger.
→ He is reluctant to ask for money.

Norsk	English
å unne seg noe	to allow oneself sth, indulge oneself

Jeg har ikke råd til å unne meg en ferie i år.
→ I cannot afford to allow myself a vacation this year.

Eiendomsord

Possessive pronouns

所有格

只有 Min (我), Din (你), 和 Vår (我们) 有性数变化。
Hans (他), hennes (她), deres (你们，他们) [以 «-s» 结尾的所有格] 没有性数变化。

	English	Masculine Gender	Feminine Gender	Neuter Gender	Plural
1st person singular	My; mine	Min	Mi	Mitt	Mine
2nd person singular	Your; yours	Din	Di	Ditt	Dine
3rd person singular	His	Hans / sin*	Hans / si*	Hans / sitt*	Hans / sine*
	Her; hers	Hennes / sin*	Hennes / si*	Hennes / sitt*	Hennes / sine*
	Its	Dens / dets / sin*	Dens / dets / si*	Dens / dets / sitt*	Dens / dets / sine*
1st person plural	Our; ours	Vår	Vår	Vårt	Våre
2nd person plural	Your; yours (plural)	Deres	Deres	Deres	Deres
3rd person plural	Their; theirs	Deres	Deres	Deres	Deres

* The easiest way to know if you should use “sin, si, sitt, sine” (reflective possessives, 她/他/它自己的，只有第三人称单数有反身代词) is ask yourself if “own” can be inserted into the sentence in English and make sense.

Sissel ringer tannlegen sin. → Sissel calls her own dentist. [Can add “own” → use “sin, si, sitt, sine”]
Sissel ringer tannlegen hennes. → Sissels calls her dentist. “Her” refers to another women, not Sissel. [Cannot add “own” → use regular possessive, “hennes”]

Possessives examples

	Maskulin	Feminin	Neutral	Plural
Jeg	faren min	mora mi	huset mitt	vennene mine
Du	faren din	mora di	huset ditt	vennene dine
Han	faren hans	mora hans	huset hans	vennene hans
Hun	faren hennes	mora hennes	huset hennes	vennene hennes
Vi	faren vår	mora vår	huset vårt	vennene våre
Dere	faren deres	mora deres	huset deres	vennene deres
De	faren deres	mora deres	huset deres	vennene deres

«egen/eget/egne» → own; used to reinforce ownership, often together with (reflexive) possessive pronouns.

Together with possessive:

Det var hans egen skyld. → It was his own fault.
Jeg kjøpte min egen leilighet. → I bought my own apartment.
Hun har sitt eget hus. → She has her own house.
Vi har våre egne meninger. → We have our own opinions.

Without possessive:

Hun ønsker seg et eget hus. → She wants a house of her own.
Han har en egen bil. → He has a car of his own.
Vi har våre egne meninger. → We have opinions of our own.
Jeg har egen maskin. → I have a machine of my own.
Hun driver egen butikk i sentrum. → She runs a shop of her own in the city center.

用法:

possessive pronouns 在前 (optional)
egen/eget/egne 根据修饰的名词性数变化
noun 用非特指

	Mas / Fem.	Neut.	Plural
jeg	Jeg har min egen bil.	Jeg har mitt eget hus.	Jeg har mine egne venner.
du	Du har din egen bil.	Du har ditt eget hus.	Du har dine egne venner.
han	Han har sin egen bil.	Han har sitt eget hus.	Han har sine egne venner.
hun	Hun har sin egen bil.	Hun har sitt eget hus.	Hun har sine egne venner.
vi	Vi har vår egen bil.	Vi har vårt eget hus.	Vi har våre egne venner.
dere	Dere har deres egen bil.	Dere har deres eget hus.	Dere har deres egne venner.
de	De har deres egen bil.	De har deres eget hus.	De har deres egne venner.

Reflexive possessives

两个最主要的原则:

当主语和所有格指代同一人时，使用反身所有格，表示 “自己的”。
sin / si / sitt / sine 的性别和数要与名词保持一致，而不是与主语保持一致。

一个小 tips: 根据位置来判断是否应该用反身所有格。

主语: 你永远不会在主语位置使用 “sin / si / sitt / sine”.
宾语:
- 当宾语指代主语时，使用 “sin / si / sitt / sine”;
- 当宾语不指代主语时，使用 regular possessive pronouns (hans, hennes, deres)。

💡 You do NOT use “sin / si / sitt / sine” in the subject position. They will always be used in the object position, referring back to the subject.

Sissel ringer til tannlegen sin.	Sissel ringer til sin tannlege.	Sissel calls her own dentist.
Sissel elsker dattera si.	Sissel elsker si datter.	Sissel loves her (own) daughter.
Sissel liker huset sitt.	Sissel liker sitt hus.	Sissel likes her (own) house.
Sissel elsker skoene sine.	Sissel elsker sine sko.	Sissel loves her (own) shoes.

ref:

Norsksidene – Eiendomsord

Øving 1

Dette nye huset er vårt.
Søstera mi på 15 år får et speil. Det passer godt til rommet hennes. 主语是 det, possessive pronoun 用 possessives, 表示非主语所有。

My 15-year-old sister is getting a mirror. It fits well with her room.

Note that since «søster» is feminine, we can also use it in the masculine form.

Sørsteren min … → Note that the posessive pronoun «min» has to be consistent with the gender.
Det blir nok bestefar mest glad for, for det er lite hår igjen på hodet hans. → 主语为 det

Vi kan også si at han har lite hår igjen på hodet sitt. → 主语为 Vi, possessives 用 reflexive pronoun.
Per bad Liv hente pakkene hans. → Per sine pakker. (Per’s packages)

Per bad Liv hente pakkene hennes. → En annen jente sine pakker. (Another girl’s packages)

Per bad Liv hente pakkene sine. → Liv sine pakker. (Liv’s packages)
Petter bad Liv hente sykkelen hans. → Petter sin sykkel

Petter bad Liv hente sykkelen sin. → Liv sin sykkel.
Klara bad Ole ta hensyn til barna sine. → Klaras og Oles barn.
Ola bad henne passe sine egne saker. → Ola told her to mind her own business.

Det 的用法

Det er / finnes …

Innenfor helsesektoren vil det alltid være behov for folk. 倒装，重要的信息放在句首。[听起来有点奇怪]
→ 正常语序: Det vil alltid være behov for folk innenfor helsesektoren. [听起来自然很多]

作为指示代词 demonstrative pronouns

那个/那些

	那个/那些	这个/这些
Singular — Masc./Fem.	den (that)	denne (this)
Singular — Neuter	det (that)	dette (this)
Plural	de (those)	disse (these)

den (+ adj bestemt form) + noun bestemt form: 那个[形容词，什么样子的][名词，什么]
dette (+ adj bestemt form) + noun bestemt form: 这个[形容词，什么样子的][名词，什么]
den/dette 可以单独使用，表示那个/这个。

Denne koppen er stor, men den koppen er liten.	This cup is big, but that cup is small.
Han ville kjøpe denne store koppen, men hun ville ha den lille koppen der. 注意此处形容词变格为definitive.	He wanted to buy this big cup, but she wanted to have that small cup there.)
Denne er stor, men den er liten. den/dette 单独使用，注意表语形容词用definite form, 并且根据性别和数量要变格。	This one is big, but that one is small.
Hun ville ha den der.	She wanted that one there.

Obligatory neuter singular form

Where in English this/that/these/those si the subject of the verb to be with a following noun in the predicate, in Norwegian the neuter singular form of the pronoun («det», «dette») is always used, regardless of the number and gender of the subsequent noun.

那是…… 这是…… 不管宾语是什么性别 (Masc/Fem/Neut)，数量 (singular/plur)，主语一律用 det/dette.

Examples:

Det(te) er en stor kopp. (That/this is a big cup.)

Det(te) er den store koppen. (That/this is the big cup.)

When an adjective precedes the noun, it is impossible to see the difference between the definite article and the demonstrative pronoun.

Definite article 特指	Demonstrative pronoun 这个/那个指示代词
Without adjective:
stolen (the chair)	den stolen / dette stolen (that chair / this chair)
With adjective:
den gode stolen (the good chair)	den gode stolen / dette gode stolen (that good chair / this good chair)

Wrong: gode stolen ❌

Kan du gjenta det du sa? → Can you repeat what you just said?
Q: 这里的 det 可以用 hva 替换吗？

A: 可以。It is equivalent to say “Kan du gjenta hva du sa?”

Cleft sentences 断裂句，强调句

句式：Det + er + 强调的部分 (focal point to emphasize) + 关系从句 («som»-relative clause)

A part of a sentence can be given extra emphasis by removing it from the original sentence and making ti the focal point of its own relative clause.

正常语序	强调句
Jeg mente det. (I meant that.)	Det var det (som) jeg mente. (That was what I meant.) 也可以说 «Det var hva jeg mente.»
Jeg ville det. (I wanted that.)	Det var jeg som ville det. (It was I who wanted that. 强调我，som 主语不可省) Det var det (som) jeg ville. (It was that I wanted. / That was what I wanted. 强调要的东西，som 宾语可省)
Hun gjorde det. (She did that.)	Det var hun som gjorde det. (It was she who did that. ，som 主语不可省) Det var det (som) hun gjorde. (That was what she did. 强调事件，som 宾语可省)

«Det + linking verb (+ predictive) + at-clause / infinitive»

«Det» heter foreløpig subjekt.

Here the at-clause or infinitive is a subject clause, and the pronoun «det» is a dummy subject. The real subject is the at-clause or infinitive that follows.

Det er så dumt at han er blitt syk. → It is so stupid that he has become sick.

Nå blir det greit at han kommer. → Now it is good that he comes.

Det var lettere at han tok kofferten. → It was easier that he took the suitcase.

Det er et problem at mange kaster plast. → It is a problem that many people throw plastic.

«hvilken»/«hvilket»/«hvilke» 对于他们引导的疑问句，必须根据所指代的名词的性别和数量选择正确的形式。名词非特指。

«hvilken» (masc./fem. singular)

Hvilken bok liker du?

Hvilken bil er din?
«hvilket» (neut. singular)

Hvilket hus bor du i?

Hvilket problem snakker vi om?
«hvilke» (plural)

Hvilke filmer har du sett?

Hvilke bøker leser du?

Hvilke land har du besøkt?

«Som» 引导的关系从句

Adjektiviske leddsetninger: brukes som adjektiv; de beskriver et substantiv og står etter det substantivet de beskriver. Substantivet heter «nominal ledd.»

«Som» is similar to “that” or “which” in English. It’s used to introduce a clause that describes a specific noun.

If «som» is the subject, you must keep it.

Subject → must keep «som».

Alle ressurser som ligger på nettet er tilgjengelige.
(All the resources that are on the internet are available.)
→ Here som = subject of ligger.

Det er gratis for dem som tar Kurs via Nord.
(It is free for those who take the course via Nord.)
→ Here som = subject of tar.
You can only drop «som» when it is the object.

Object → «som» optional.

Alle ressurser (som) de finner.
(All the resources they find.)
→ Here som = object of finner, so it can be dropped.

Det er ikke noe (som) jeg kan gjøre noe med.
(There is nothing that I can do anything about.)
→ Here som = object of kan gjøre noe med, so it can be dropped.

More Examples: Subject in relative clauses

关系从句

When «hvem», «hva» or «hvilken»/«hvilket»/«hvilke» is the subject of relative clause, «som» is obligatory.

Hvem kommer? → Hvem 作主语，som 不可省略。Jeg vet ikke hvem som kommer.
Hvem bad hun? (Who did she invite?) → Hvem 作宾语，som 可以省略。Jeg vet ikke hvem hun bad. (I don’t know whom she invited.)
Hva er i veien? (What’s wrong?) → Hva 作主语，som 不可省略。Jeg vet ikke hva som er i veien. (I don’t know what’s wrong)
Hva er det beste for deg? (What is best for you?) → Hva 作主语，som 不可省略。Undersøkelser viser at folk bruker for mye tid på skjermen enn hva som er det beste for dem. (Studies show that people spend too much time on screens than what is best for them.)

«Der» 引导的关系从句

Relative subjunctions

When you add supportive / descriptive information about a situation, place, time, or condition, you use der.

Differentiate from «hvor».

hvor = question word or in indirect questions.

Ex of «der»: relative clauses

Situation/contexts:

Hjemmeeksamen skaper en situasjon der studentene kan bruke alle hjelpemidler. → Home exams create a situation where students can use all resources.
Det finnes yrker der det er viktig å kunne flere språk.
→ There are professions where it is important to know several languages.
De jobber i et system der alle må følge strenge regler.
→ They work in a system where everyone has to follow strict rules.
Vi ønsker et samfunn der alle har like rettigheter.
→ We want a society where everyone has equal rights.

Time:

Jeg husker et tidspunkt der alt endret seg. → I remember a time when everything changed.
Det var en tid der det var vanskelig å få jobb.
→ It was a time when it was difficult to get a job.
Vi lever i en tid der teknologi utvikler seg raskt. → We live in a time when technology is developing rapidly.

Place/location:

Dette er huset der jeg vokste opp.
→ This is the house where I grew up.
Vi fant en restaurant der maten var veldig god.
→ We found a restaurant where the food was very good.

Ex of «hvor»: direct / indirect questions

Direkte: Hvor bor du? (Where do you live?)
Indirekte:

Jeg vet ikke hvor han bor. (I don’t know where he lives.)

Jeg vet ike hvor han har gått. (I don’t know where he has gone.)

Common mistake: Learners, especially English learners, often use “hvor” instead of “der” in relative clauses:

❌ en situasjon hvor studentene kan bruke …
✅ en situasjon der studentene kan bruke …

Both “hvor” and “der” can be translated to “where” in English.

“hvor” is used in questions. 疑问句，包括直接疑问句和间接疑问句。
“der” is used in relative clauses. 关系从句，提供关于一个情况、地点、时间或条件的补充/描述性信息。

疑问代词

Interrogative pronouns

Hvem (who)

Hva (what)

Hvilken / hvilket / hvilke (which) → 根据所指代的名词的性别和数量选择正确的形式

Gender / Number	Example
Mas. / Fem. Singular	Hvilken dag er det i dag?
Neuter Singular	Hvilket hus er ditt?
Plural	Hvilke bøker leser du?

hvordan (how) adv.

hvor (where)

Ask about degree or extent of something:

注意 «hvor + adj» 搭配中，«hvor» 此处不作疑问代词，作副词，与 hvor mye (how much), hvor mange (how many), hvor viktig (how important), hvor som helst (anywhere) 搭配出现。

If you translate literally «hvor + adj», it means “where + adj”, which doesn’t make sense in English. This is just a fixed expression in Norwegian, where “hvor” is used as an adverb to ask about the degree or extent of something, similar to “how + adj” in English.

How long:

hvor lenge
hvor lang tid

Om

«Om» is used to introduce indirect questions, and it can be translated as “if” or “whether” in English.

❗You cannot use “hvis” to introduce indirect questions. In Norwegian, “hvis” is only used for conditional sentences.

Jeg luer på om det kommer til å regne i morgen.
→ I wonder if it is going to rain tomorrow.
Hun spurte om jeg kunne hjelpe henne.
→ She asked if I could help her.
Hun spurte om det alltid var kaldt.
→ She asked if it was cold. [注意 adverbial plassering，宾语从句中，副词 alltid 放在动词前面]

要是 … 就好了

Would have done

“Skulle + past participle” something you wish you could do or had done, but couldn’t do

Jeg skulle gjerne vært der.
→ I would have liked to be there.
Vi skulle gjerne møte deg tidligere.
→ We would have liked to meet you earlier.
Jeg har vedlagt svaret hans nedenfor i tilfelle du skulle være interessert.
→ I have attached his answer below in case you would be interested.

More about “Subjunctive mood” refer to Norsk 虚拟语气。

at 引导的宾语从句

“det er …” expressions → “at” is usually required
- Det er viktig at du kommer i tide.
  → It is important that you arrive on time.
- Jeg håper at du har det bra.
  → I hope that you are doing well.
After verbs of thinking, believing, knowing, saying, etc. → “at” is usually optional
- Jeg tror (at) han kommer i morgen.
  → I think (that) he is coming tomorrow.
- Hun sa (at) hun ville hjelpe oss.
  → She said (that) she would help us.
- Vi vet (at) det blir regn i morgen.
  → We know (that) it will rain tomorrow.

被动

Passiv

s-passive = infinitiv + s

Brukes bare i presens og etter modelverb. 只能用于现在时态和情态动词之后。

Modelverb: skal, vil, kan, må, bør.

Kampen spilles på Sentrum. (The match is being played at Sentrum.)

Hvor ofte må vinduene vaskes?
bli-passive = bli + perfektum partisipp

Kan brukes i alle tider.

Kampen vil bli spilt på Sentrum. (The match will be played at Sentrum.)

Kampen blir split på Sentrum. (The match is being played at Sentrum.)

Kampen ble split på Sentrum. (The match was played at Sentrum.)

Kampen har blitt split på Sentrum. (The match has been played at Sentrum.)

主动表被动

få 见 Norsk Liv Språk

Tillate, tillater, tillot, har tillatt

bli tillatt, er tillatt → allowed to do; most common way, formal;

Det er tillatt å parkere her. → Parking is allowed here.

Det er ikke tillatt å røyke. → Smoking is not allowed.
man tillater å … → also means allowed to do sth; literary, old-fashioned

Man tillater å bruke mobiltelefon i pausen. → It is permitted to use mobile phones during the break.

Man tillater ikke adgang uten billett. → Entry without a ticket is not permitted.

从属连词

Subjunksjon (subordinating conjunction) is a little word that introduces a leddsetning (subordinate clause).

It connects the main clause with a subordinate clause and if there is a adverb, put it before the verb.

介词

Preposisjoner (prepositions)

无他，固定搭配，多用多学 + 死记硬背。

Over

Norsk	English
være opprørt over noe	be upset about sth
være oppgitt over noe	be frustrated, exasperated, or fed up about 受够了，恼火的，恼人的
være irritert over noe	be irritated about, be annoyed about 烦人，恼火，讨厌的

«Oppgitt» is stronger than «irritert», more about feeling helpless or fed up, not just annoyed.

Irritated

være irritert over noe → be irritated about sth

Jeg er irritert over støyen.
→ I am irritated about the noise.
irriterer på noen → be irritated with sb (directed at a person, similar to «sint på noen»)

Han irriterer på broren sin.
→ He is irritated with his brother.

Han ble irritert på kollegaen sin.
→ He got irritated with his colleague.
irritert seg over noen

Note you might see «irritert seg på noen» in some contexts. It means “annoy oneself at sb”, “get annoyed with sb”.

Han irriterte seg på sjefen hele dagen.
→ He annoyed himself with the boss all day. (He got annoyed with the boss all day.)

Jeg irriterer meg på trafikken hver morgen.
→ I get annoyed with the traffic every morning.

Norsk	English
være imponert / overrasket / skuffet over	be impressed / surprised / disappointed about

Surprise

være overrasket over noe → be surprised about sth
en overraskelse over noe → a surprise about sth

Norsk	English
tenke over	think about
ta over	take over
være klar over	be aware of

Norsk	English
gå over	pass

Det går over. → It will pass.

与 «over» 相关/形近的介词

Norsk	English
overfor	opposite, across from

Han bor overfor skolen. → He lives opposite the school.
Han bor overfor meg. → He lives across from me. (He lives opposite me.)
Hun satt overfor meg i møtet. → She sat across from me in the meeting.

Norsk	English
ovenfor	above, over
som ovenfor	as above
som nedenfor	as below
som nevnt ovenfor	as mentioned above

Han bor ovenfor meg i bygningen. → He lives above me in the building. (one floor up)

Som nevnt ovenfor, må du levere rapporten i morgen. → As mentioned above, you have to submit the report tomorrow.

Se tabellen nedenfor. → See the table below.

Norsk	English
overalt	everywhere

Jeg har lett overalt etter nøklene mine. → I have looked everywhere for my keys.

Norsk	English
over tid	over time
over hele verden	all over the world

Jeg jobbet over tid i dag. → I worked overtime today.

Norsk	English
en liste over …	a list of …

en liste over lykkelige land → a list of happy countries

en liste over ting å gjøre → a list of things to do

et ting, tinget, ting, tingene → neut. a thing (plural same as singular 中性词，单复同形)

en liste over de beste bøkene i år → a list of best books this year [注意最高级 de + superlative definite adj + plural definite noun, triple agreement]

en liste over årets beste bøker → a list of this year’s best books [år + possessive + superlative adj + plural indefinite noun]

en liste over gode restauranter i Oslo → a list of good restaurants in Oslo [plural adj + plural indefinite noun]

Under

表示位置 under bordet / under stolen / under broen
表示时间, during, in the course of

Foran / bak

Norsk	English
stå foran	stand in front of
ligge foran	be ahead of
ligge bak	be behind
komme bak	fall behind
være bak	be behind

Det er ingen biler bak. → There are no cars behind.
Det er ingen biler foran. → There are no cars in front.

Til

“verb + til å gjøre noe”

Norsk	English
tilbringe tid til å gjøre no	spend time doing sth
ha tid til å gjøre noe	have time to do sth
å ha lyst til å gjøre	want to, feel like doing sth
å glede seg til å gjøre noe	look forward to doing sth
å ha lyst på noe	want, feel like (something)
å bli oppfordret til å gjøre noe	be encouraged to do sth

Jeg har lyst til å gå en tur. → I feel like going for a walk.
Jeg har lyst på en kopp te. → I feel like having a cup of tea.

Norsk	English
ha anledning [anlˈedning] til	be able to, be in a position to

Han har ikke anledning til å komme i dag. → He is not able to come today.

Norsk	English
ha mulighet / sjanse(n) til	be able to, have the possibility of

Du kan se at «ha mulighet for å gjøre noe» brukes også.

Norsk	English
til frokost	for breakfast
glede seg til	look forward to
være vant til	be used to
være flink til å gjøre	be good at doing

Han er flink til å synge. → He is good at singing.

«Være flink i noe» = be good in sth (a subject at school, e.g., math, English, etc.)

Han er flink i matematikk. → He is good at math.

Norsk	English
være hjelp til / være til hjelp	be of help
være til nytte	be of use
å føre til	lead to
å passe (til)	match, suit

å passe can be used together with different prepositions:

If you want to say sth is suitable for sb/sth, you can use «å passe til / for / på noe/noen».

Some special meanings when combined with different prepositions:

«Å passe for» can also mean “to be careful of / watch out for sth/sb”.
«Å passe på» can mean “look after / take care of sth/sb”.

«å passe til noe(n)» = to suit, to match

Kjolen passer til henne. → The dress suits her.

Det passer til situasjonen. → It suits the situation.
«å passe for» can mean two things:
1. to be suitable for sth/sb
  
  Denne jobben passer for deg. → This job is suitable for you.
  
  Note: This means the same as «å passe til noe/noen».
  But «passe til» is more common when you want to say sth is suitable for sb/sth.
2. to be careful of / watch out for sth/sb
  
  Pass for bussen! → Watch out for the bus!
  Pass for hunden! → Watch out for the dog!
«å passe på noe(n)»
1. to suit / be ok for sth/sb
  
  Tiden passer på meg. → The time suits me.
2. to take care of sth/sb; to watch sth/sb
  
  Kan du passe barna mens jeg handler? → Can you take care of the kids while I shop?
«å passe noen»
1. to look after sb
  
  Hun passer barna for naboen. → She looks after the neighbor’s kids.
2. to fit sb
  
  Det passer bra. → That works well. / That’s fine.

Norsk	English
å grue seg til	dread, be anxious about
å venne seg til	get used to

Jeg gruer meg til eksamen → I dread the exam.

Norsk	English
å venne seg til	get used to

Du må venne deg til det nye klimaet.
→ You have to get used to the new climate.
Du må venne deg til den norske maten hvis du skal bo her. → You have to get used to the Norwegian food if you are going to live here.

Norsk	English
ha evne til å gjøre	have the ability to
ha kapasitet til	have the capacity to

Han har ikke even til å forstå det. → He doesn’t have the ability to understand it.

Norsk	English
adressen til	the address of
ha kjennskap til	know about sth; be familiar with sth

Har du noe kjennskap til dette?
→ Do you know anything about this?
Vi ønsker kandidater med kjennskap til internasjonal handel.
→ We are looking for candidates with knowledge of international trade.

Norsk	English
være knyttet til	be connected to
være relatert til	be related to
i forhold til	in relation to
i forbindelse med	in connection with

Prisen har gått opp med 100 kroner i forhold til i fjor. → The price has gone up by 100 kroner compared to last year.
Han er stor i forhold til alderen. → He is big for his age.

Norsk	English
ringe til	call sb
ringe etter	call for (a service)

Vi må ringe etter drosje for å komme oss til flyplassen.
→ We have to call for a taxi to get to the airport.
Vi måtte ringe etter hjelp da bilen stoppet.
→ We had to call for help when the car stopped.
Hun ringte etter legen fordi hun følte seg dårlig.
→ She called for the doctor because she felt unwell.

Norsk	English
kravet til	the requirement for

Kravet til faglig kompetanse er høyt.
→ The requirement for professional competence is high.
Kravet til deltakelse i kurset er at du har bestått grunnkurset.
→ The requirement for participation in the course is that you have passed the basic course.

Norsk	English
å se opp til noen	look up to sb; admire sb

Han har alltid sett opp til sin eldre bror.
→ He has always looked up to his older brother.

Norsk	English
å lytte til noe(n)	listen to sth/sb

Det er viktig å lytte til kundene for å forstå deres behov.
→ It is important to listen to the customers to understand their needs.
Jeg liker å lytte til musikk når jeg jobber.
→ I like to listen to music when I work.

区别于 «høre»

Jeg hørte en lyd. → I heard a sound. [强调结果, passive perception]
Jeg lyttet til lyden. → I listened to the sound. [强调过程, actively paying attention]

Norsk	English
ha tilgang til noe	have access to
ha tilgang på noe	have sth available; focus on the supply of some resources

Alle ansatte har tilgang til selskapets intranett.
→ All employees have access to the company’s intranet.
Vi har god tilgang på fersk fisk her.
→ We have good access to fresh fish here.

Locations

与地点相关的介词

一个地点可与不同的介词搭配使用，表示不同的含义:

«Til» + place → go/travel/come to a place, used with verbs of motion; directional; moving towards a place

Jeg skal til Norge neste uke. (I am going to Norway next week.)
«I» + place → be in a place, used with verbs of state; 强调一种静止状态

Used with countries, cities, big islands, streets,

Jeg bor i Norge. (I live in Norway.)

i barnehagen

i Storgata → in the High Street
i Kirkenveien → in Church Road

i byen → in the city
i sentrum → in the city center
i hagen → in the garden
i skogen → in the forest
i parken → in the park

i kontinentet → on the continent
i africa → in Africa
i europa → in Europe

i kiosken → in the kiosk 在便利店
«På» + place → at a place (stative 静态) or going to a place (directional 动态)

既可以表示动态，也可以表示静态。

Used with small islands (not indep. countries), small towns/villages, parts of a city, public places, institutions, etc.

Jeg skal på Svalbard. (I am going to Svalbard.)

Jeg skal på butikken. (I am going to the store.)

«gå» vs. «skal»
If you are going to some place in general, not meaning walking, use «skal».
«Gå» emphasizes walking to the place.

Jeg bor på landet. (I live in the countryside.)

Jeg bor i byen. (I live in the city.)

«Være på» = being at a place, «skal på» = going to a place

Plasser:
- Jeg er på apoteket/kino/postkontoret/restaurant → I am at the pharmacy/movie theater/post office/restaurant
- Jeg skal på apoteket/kino/postkontoret/restaurant/kino → I am going to the pharmacy/movie theater/post office/restaurant
på skolen = at school (being there)
på høyskolen = at college (being there)
på kurs/kurset = at the course (being there)
på jobb/jobben = at work (being there)
på universitetet = at the university (being there)
på kontoret = at the office (being there)
på arbeidsplassen = at the workplace (being there)
på møte = at the meeting (being there)
på biblioteket = at the library (being there)
på sykehuset = at the hospital (being there)
på legekontoret = at the doctor’s office (being there)
på ferie = on vacation (being there)
på butikken = at the store (being there)

på havet = at sea (being there)
på sjøen = at sea (being there)
på fjellet = in the mountains (being there)

Others:

på trening → being at training
på mange områder → in many areas

Tips: If you are not sure which preposition to use, use «på».
Same principle as using masc. if you are not sure about the gender of a noun.
«på» 和 «i» 不确定的情况下，盲猜用 «på»。
- hus / hjemme 与家相关
  
  på kjøkkenet / badet / soverommet [-et 用 «på»]
  
  Jeg lager middag på kjøkkenet. → I am making dinner in the kitchen.
  
  Jeg sover på soverommet. → I am sleeping in the bedroom.
  
  Det ligger klær på soverommet. → There are clothes lying in the bedroom.
  
  På hybelen → in the dorm room; «hybel» is a small apartment, often a single room with a shared bathroom and kitchen, typically used by students or young people.
  
  i hagen / garasjen / kjelleren / stua / loftet / boden / gangen / balkongen [-en / -ei 用 «i»]
  
  Jeg slapper av i stua. → I am relaxing in the living room.
- Some places can be used with both «på» and «i»
  
  på/i kantina → at the cafeteria
  på/i butikken → at the store
  på/i teateret → at the theater

«Skolen» combined with different «verbs + prepositions» mean different things:

Jeg er på skolen. (I am at school.)
Jeg går på skolen. (I attend school. Meaning I am a student.)
Jeg går til skolen. (I am going to school. Meaning I am walking to school.)
Jeg skal til skolen. (I am going to school. Meaning I am going to school in general, not necessarily walking.)

«basseng» (swimming pool)

Jeg skal til bassenget. (I am going to the swimming pool. Meaning the location.)
Jeg skal i bassenget. (I am going into the swimming pool. Meaning entering the water and swimming.)

«Buttikken»

«Buttikken» can be used with «på» and «til» with similar meanings.

Jeg skal på/i butikken. (I am going to the store.)
Jeg er på/i butikken. (I am at the store.)

«Kirken»

Hun er i kirken. (She’s at church.)
Hun går i kirken. (She goes to church. Meaning she attends church service regularly.)
Hun går til kirken. (She goes to the church. Meaning she is walking to the church building, but not necessarily going inside to a service.)

for/med/ved + å + gjøre

for å

in order to (purpose, intention) 表目的
- Jeg studerer norsk for å bli bedre i språket.
  → I study Norwegian in order to become better in the language.
- Jeg jobber hardt for å lykkes.
  → I work hard in order to succeed.
so that (result, consequence) 表结果

noe(n) + er i fare for å + verb → … is in danger of doing something

Fjorden er i fare for å forsvinne.
→ The fjord is in danger of disappearing.

med å = with doing something (informal)

Han hjalp meg med å flytte møblene.
→ He helped me with moving the furniture.

ved å = by doing something (formal)

forbedre ved å øve
→ improve by practicing
Man oppnår god resultater ved å samarbeide godt.
→ One achieves good results by cooperating well.

Tenke + på / om / over

tenke på noe/nogen = think about sth/sb (most common)

Jeg tenker på deg hele tiden.
→ I think about you all the time.
tenke over noe = consider, reflect on sth

Jeg må tenke over tilbudet ditt.
→ I have to think over your offer.

Jeg må tenke over disse spørsmålene.
→ I have to think about these questions.

tenke på vs. tenke over

«tenke på» to think of / to think about someone or something in a light, casual way It often means having something in mind or remembering it.

«tenke over» to think something over in a deeper, more serious way, often before making a decision.

tenke om noe/nogen = have an opinion about sth/sb

Hva tenker du om den nye filmen?
→ What do you think about the new movie?

på

Equivalent to English prepositions “on”

Norsk	English
stole på	rely on, trust
fokusere på	focus on
konsentrere seg på	concentrate on
satse på	bet on, rely on
svare på	answer to
påvirke på	influence on
ha innflytelse / innvirkning på	have influence on
ha effekt på	have an effect on
legge vekt på	emphasize, stress
forskjellen på	the difference between

Hva er forskjellen på disse to produktene?
→ What is the difference between these two products?

Hva er forskjellen på rik og fattig?
→ What is the difference between rich and poor?

Det er forskjell på rik og fattig.
→ There is a difference between rich and poor.

Norsk	English
være spent på noe	be excited about sth

Jeg er spent på konserten i kveld.
→ I am excited about the concert tonight.

Hun er spent på å møte deg. → She is excited about meeting you.

syn.: å glede seg til å gjøre noe → look forward to doing sth

Jeg gleder meg til konserten i kveld.
Hun gleder seg til å møte deg.

Norsk	English
eksempel på	example of
sikker på	sure of
sint på noen	angry with/at sb
sint for noe	angry about sth

Jeg er sint på ham.
→ I am angry with him.

være sint for noe → be angry about sth

Hva er du sint på?
→ What are you angry about?

Norsk	English
gjøre inntrykk på	make an impression on

De sultne barna gjorde sterkt inntrykk på oss.
→ The hungry children made a deep impression on us.

et inntrykk, inntrykket, inntrykk, inntrykkene → impression

形近词:

et utrykk → an expression

Norsk	English
å trykke på knappen	press the button

Trykk på knappen for å starte.
→ Press the button to start.

Han trykket på den røde knappen.
→ He pressed the red button.

Norsk	English
pris på	price of

Hva er prisen på denne boken?
→ What is the price of this book?

Prisene på mat har gått opp.
→ The prices of food have gone up.

Prisene på bolig i Oslo er høye.
→ The prices of housing in Oslo are high.

Norsk	English
tvile på	doubt about

Jeg tviler på at han kommer.
→ I doubt that he is coming.

Jeg tviler på at det går.
→ I doubt that will work.

Antonym:

være sikker på noe → be sure of sth
være trygg på noe → be confident of sth
ha tillit til noe → have confidence in sth
ha tro på noe → have faith in sth
å stole på noe/noen → rely on / trust sth/sb

Norsk	English
høre på noe(n)	listen to sb/sth

Vil du høre på meg?
→ Do you want to listen to me?

Han liker å høre på radio.
→ He likes to listen to the radio.

When you mean “hear sth”, you can also say “høre noe”.

Jeg hørte at noen banket på døren.
→ I heard that someone knocked on the door.

Han hørte stemmen hennes.
→ He heard her voice.

Norsk	English
være basert på	be based on

Beslutningen er basert på fakta.
→ The decision is based on facts.

Filmen er basert på en sann historie.
→ The movie is based on a true story.

Rapporten er basert på forskning.
→ The report is based on research.

Basert på + [noun / clause], + main clause [V2 rule; verb 提前]

Basert på at været blir dårlig, utsetter vi turen.
→ Based on the fact that the weather will be bad, we are postponing the trip.

Basert på det vi har sett, tar vi en avgjørelse i morgen.
→ Based on what we have seen, we will make a decision tomorrow.

å minne

Norsk	English
å minne noen om / på noe	remind sb of sth
å minne noen på at + clause	remind sb that …

Det du sa minner meg om en gang da vi var i Spania.
→ What you said reminds me of a time when we were in Spain.

Det smaker godt, minner litt om ananas.
→ It tastes good, it’s a bit like pineapple.

Du må minne meg på at vi skal bort.
→ You must remind me that we’re going out.

å vente

å vente på noe(n) = wait for sth/sb
å venten (+ på noe) i + tidsperiode = wait for sb/sth for some time

Jeg har ventet på bussen i en time.
→ I have waited for the bus for an hour.

på + age → at the age of

De har en sønn på to år.
→ They have a son at the age of two.

størrelsen på skoene → the size of the shoes

smaken på sausen → the taste of the sauce

Er vaskemaskinen på?
→ Is the washing machine on?

på + språk → in (a language)

Hva heter det på norsk?
→ What is it called in Norwegian?

Kan du si det på engelsk?
→ Can you say it in English?

Norsk	English
på et tidspunkt	at some point in time
være med på noe	be involved in sth; be part of sth
være bevisst på noe	be aware of sth

være bevisst på + noun

Folk må være bevisst på klimaendringer.
→ People need to be aware of climate change.

være bevisst på + clause

Han er bevisst på at det er viktig å spise sunt.
→ He is aware that it is important to eat healthy.

Hun ble bevisst på at hun hadde glemt å låse døren.
→ She became aware that she had forgotten to lock the door.

Etter kurset ble jeg mer bevisst på hvor viktig kommunikasjon er.
→ After the course, I became more aware of how important communication is.

med

Equivalent to English prepositions “with”

Norsk	English
være fornøyd med	be satisfied with
være enig med noen	agree with sb

«Enig» 后可接 3 种介词短语，意义不同:

være enig med noen → agree with sb

Jeg er enig med deg. [agree with sb]
→ I agree with you.
være enig i noe → agree in sth

Han var enig i det forslaget. [agree in sth]
→ He agreed with that proposal.

Vi er enig i planen.
→ We agree with the plan.

Jeg er enig i det du sier.
→ I agree with what you say.

Jeg er enig i denne påstanden.
→ I agree with this statement.

后面接宾语从句:

Jeg er enig i at det er viktig å lære språk.
→ I agree that it is important to learn languages.
være enig om å gjøre noe → agree to do sth

Vi er enige om å møtes i morgen.
→ We agree to meet tomorrow.

Vi er enige om å starte møtet kl 10.
→ We agree to start the meeting at 10 o’clock.

Norsk	English
føle med	sympathize with

Jeg føler med deg.
→ I sympathize with you. 我很同情你。

Norsk	English
ha noe med	have something to do with

Hva har dette med saken å gjøre?
→ What does this have to do with the matter?

Norsk	English
være opptatt med	be busy with
være ferdig med	be finished with
Ta det med ro!	Take it easy!
til og med	until, up to and including

Han skal være der til og med søndag.
→ He will be there until Sunday.

med å gjøre noe

Norsk	English
å hjelpe med å gjøre noe	help do sth
å tilbringe tid med å gjøre noe	spend time doing sth

Kan du hjelpe meg med dette?
→ Can you help me with this?

Norsk	English
i sammenligning med	in comparison with
sammenlignet med	compared to

I sammenligning med Oslo er Bergen mindre.
Bergen er mindre i sammenligning med Oslo.
→ In comparison with Oslo, Bergen is smaller.

Sammenlignet med Oslo er Bergen mindre.
Bergen er mindre sammenlignet med Oslo.
→ Compared to Oslo, Bergen is smaller.

优势劣势一律用 «med noe»:

Norsk	English
fordeler med noe	advantages of sth
ulemper med noe	disadvantages of sth

være fordeler for noen å gjøre noe

Norsk	English
å sløse med noe	waste sth

De sløser med vannet.
→ They waste the water.

Norsk	English
å bry seg med noe	care about sth

Ikke bry deg med dette.
→ Don’t worry about this. / Don’t trouble yourself with this.

Norsk	English
være med	go along with, be part of
være kjent med	be familiar with

Er du kjent med reglene?
→ Are you familiar with the rules?

Norsk	English
regne med	expect, count on, reckon on

Jeg regner med at du kommer.
→ I expect that you will come.

Norsk	English
drive med	be engaged in, be involved in

Hva driver du med for tiden?
→ What are you up to these days? / What are you doing these days?

Norsk	English
meninger med noe	opinions about sth

Hva er dine meninger med dette?
→ What are your opinions about this?

om

Norsk	English
handle om	be about, deal with
snakke om	talk about

Vi snakket om været.
→ We talked about the weather.

snakke med noen om noe = talk with sb about sth

Hvem snakker du med om dette?
→ Who are you talking with about this?

etter

Norsk	English
lengte etter	long for, yearn for

Jeg lengter etter sommeren.
→ I long for the summer.

Norsk	English
se/lete etter	look for

Jeg ser etter nøklene mine.
→ I am looking for my keys.

søke jobb vs. søke om en jobb / stilling

søke jobb → job hunting, looking for a job (in general)

Jeg søker jobb i Oslo.
→ I am looking for a job in Oslo.

Jeg har søkt jobb i flere måneder.
→ I have been looking for a job for several months.
søke om en jobb / stilling → apply for a specific job / position

Jeg har søkt om en stilling som lærer.
→ I have applied for a position as a teacher.

for

Norsk	English
være kjent for	be known for
vare lett / vanskelig for noen	be easy/difficult for sb
å ha lett / vanskelig for å gjøre noe	to find easy/difficult to do sth
å ha vanskeligheter med å gjøre noe	to have difficulties in doing sth

Jeg har lett for å lære språk.
→ I find it easy to learn languages.

Jeg har vanskelig for å forstå dialekter.
→ I find it difficult to understand dialects.

Alternativ form:

Jeg har vanskeligheter med å forstå dialekter.
→ I have difficulties understanding dialects.

for å gjøre noe

Norsk	English
å bestemme seg for å gjøre noe	decide to do sth

Vi har bestemt oss for å flytte.
→ We have decided to move.

Norsk	English
å forberede seg for å gjøre noe	prepare to do sth
å kvie seg for å gjøre noe	be reluctant to do sth

Noen kvier seg for å søke hjelp når de har psykiske problemer.
→ Some are reluctant to seek help when they have mental health issues.

Norsk	English
være bekymret for noe(n)	be worried about sth/sb

«Bekymret» 后可接以下介词:

være bekymret for noe(n) → be worried about sth/sb

Jeg er bekymret for barna mine.
→ I am worried about my children.

Han er bekymret for helsen sin.
→ He is worried about his health.

Vi er bekymret for framtiden.
→ We are worried about the future.

Hun er bekymret for økonomien.
→ She is worried about the economy.
være bekymret over noe → be worried about a situation or fact, often something that has already happened.

Jeg er bekymret over situasjonen i landet.
→ I am worried about the situation in the country.

Han er bekymret over utviklingen i saken.
→ He is worried about the development of the case.
være bekymret på vegne av noen → be worried on behalf of sb

Norsk	English
være morsomt for noen	be fun for sb

Det er morsomt for barna å gå på sirkus.
→ It is fun for the children to go to the circus.

Norsk	English
være ansvarlig for	be responsible for
ha ansvar for	be responsible for
være takknemlig for	be grateful for
være engstelig for	be anxious about
ha angst for	be afraid of

Norsk	English
kjempe for	fight for
forklare for noen	explain to sb
foretrekke for noe	prefer sth

Jeg foretrekker sigarer for (el. fremfor) sigaretter
→ I prefer cigars to cigarettes

Takk, jeg foretrekker å vente
→ Thank you, I prefer to wait.

Norsk	English
å gi grunnlag for	to provide a basis for

Norsk	English
for en …	what a …

For en vakker dag! → What a beautiful day!
For en interessant bok! → What an interesting book!
For en flott idé! → What a great idea!

序数: 第一、第二、第三 …

Norsk	English
for det første	in the first place
for det andre	in the second place
for det tredje	in the third place

Norsk	English
ta for gitt	take for granted
gjelder for noe(n)	apply to sth/sb
til høyre for	to the right of
skritt for skritt	step by step
en form for noe	a form of sth

en ny form for underholdning → a new form of entertainment

Norsk	English
få betydning for …	have significance for …
konsekvensen for …	the consequence for …
være utsatt for noe	be exposed to sth
å utsettes for noe	be exposed to sth
større/mindre sjanse for at …	greater/less chance of …

fra

Norsk	English
være forskjell fra	be different from

Det er stor forskjell fra by og land.
→ There is a big difference between city and countryside.

Norge er forskjellig fra andre land.
→ Norway is different from other countries.

Norsk	English
si (i)fra	say so, let one know

Bare si (i)fra hvis du trenger hjelp!
→ Just let me know if you need help!

Kan du si fra når vi skal gå av bussen?
→ Can you let us know when to get off the bus?

Si fra hvis det er noe dere ikke liker!
→ Say so if there’s something you don’t like!

si fra vs si ifra

si ifra: more formal, often used in written language
si fra: more common in spoken language

Norsk	English
ta avstand fra	distance oneself from

Han tok avstand fra landets politikk.
→ He dissociated himself from the country’s politics.

Norsk	English
beskytte fra	protect from
fra før	previously, already
fra og med (f.o.m)	starting from

Norsk	English
å be om hjelp fra	ask for help from
å hjelpe noen med å gjøre noe	help sb (to) do sth

In speaking, you can omit «med», i.e., «å hjelpe noen å gjøre noe».

Han hjalp barna med å gjøre leksene.
→ He helped the children do their homework.

Han hjalp barna å gjøre leksene.
→ He helped the children do their homework.

Han hjalp barna med leksene.
→ He helped the children with their homework.

i

Consistent with English “in”

Norsk	English
delta i	participate in
være involvert i	be involved in
være interessert i	be interested in
i det hele tatt	at all, together

Ham kom ikke i det hele tatt.
→ He didn’t come at all.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå dette.
→ It is altogether difficult to understand this.

Norsk	English
ha vondt i	have pain in

Jeg har vondt i ryggen. → I have back pain.

Jeg har vondt i hodet. → I have a headache.

Jeg har vondt i magen. → I have a stomachache.

Jeg har vondt i halsen. → I have a sore throat.

Equivalent to English “at”

Norsk	English
være god i	be good at
være dårlig i	be bad at
ha rett i	be right about
i veien	what’s wrong

Hva er i veien med deg?
→ What’s wrong with you?

以下关于时间的表达，介词不同，意义也不同

i vinter/sommer	this winter/summer
om vinteren/sommeren	in the winter/summer
til vinteren/sommeren	next winter/summer

Norsk	English
i slike tilfeller	in such cases
i slike situasjoner	in such situations
i denne situasjonen	in this situation

Hvordan havnet jeg i denne situasjonen?
→ How did I end up in this situation?

Norsk	English
ha vondt i noe	feel a pain somewhere

Jeg har vondt i ryggen / nakken / skulderen. → I have a pain in the back / neck / shoulder.

av

Equivalent to English “of”

Norsk	English
være redd av	be afraid of
være stolt av	be proud of

«Stolt» 后可接 2 种介词短语，意义不同:

være stolt av noe → be proud of sth

Jeg er stolt av prestasjonen min.
→ I am proud of my achievement.
være stolt på noen → believe in sb; have confidence in sb

Jeg er stolt på deg.
→ I have confidence in you.

Jeg er stolt på deg fordi du har jobbet hardt.
→ I have confidence in you because you have worked hard.

Norsk	English
være avhengig av	be dependent on
være full av	be full of
være trøtt/lei av	be tired of

Jeg er lei av å vente.
→ I am tired of waiting.

være lei seg for noe → be sad about sth

Barna er lei seg for at de ikke kan gå ut å leke.
→ The children are sad that they cannot go out to play.

Norsk	English
være opptatt av	be busy with
være klar av	be aware of
ha glede/inntrykk/nytte av	have pleasure/impression/use of
ta avstand av	distance oneself from
gi en oppsummering av	give a summary of

Note that «avhengig» is used with «av», which is different from English “dependent on”.

A common mistake is to use ~~«avhengig på noe»~~ instead of «avhengig av noe».

hos

When referting to “be at” («er / bor») places like doctor’s office, NAV, etc., use «hos».

Norsk	English
hos legen	at the doctor’s
hos NAV	at the Norwegian Labour and Welfare Administration
hos meg	at my place
hos en venn	at a friend’s place
hos + noen	at sb’s place

When referring to “going to” («gå / reise / dra») these places, use «til».

Jeg skal til legen i morgen.
→ I am going to the doctor tomorrow.

Jeg skal til tante Petra.
→ I am going to aunt Petra’s place.

utover

across, throughout

Ryktet spredte seg fort utover bygda.
→ The rumor spread quickly throughout the village.

Det kom mye snø utover vinteren.
→ There was a lot of snow across the winter.

Vi aksepterer ikke bestillinger utover fristen.
→ We do not accept orders beyond the deadline.
beyond, past, further, more than

Utover det jeg har sagt, har jeg ingen kommentarer.
→ Beyond what I have said, I have no comments.

Det er ikke mye mer å si utover det jeg allerede har nevnt.
→ There is not much more to say beyond what I have already mentioned.

Stedsuttrykk

Preposisjoner med steder

区别 «i» 和 «på»

Example	Rule
i Afrika	i en verdensdel
i England	i et land
i Finnmark	i et fylke
i Bærum	i en kommune
i Oslo	i en by
i Storgata	i en gate

Example	Rule
på Svalbard	på en øy
på Voss	på det mindre sted
på Skaugum	på en gård / eiendom
på Galdhøpiggen	på et fjelltopp

去这些地方一律用 «til»。

Rommene i et hus

intetkjønn rom (-et) 用 «på»

på kjøkkenet
på soverommet
på badet
på toalettet
på loftet
fem. / mask. rom (-en / -en) 用 «i»

i stua
i garasjen
i kjelleren
i boden
i gangen
i hallen
i hagen
i balkongen
i trappa
i heisen

Synes, tror, mener

Synes

Subjektvit, brukes når man snakker om min personlige erfaring eller vurdering.

Jeg synes at denne boka er veldig interessant, jeg har lest den flere ganger.
→ I think that this book is very interesting, I have read it several times. (based on my personal experience)

Tror

om objektive fakta; litt usikker, jeg vet det ikke; men man kan finne fakta på en måte.

Jeg tror at denne boka er god, men jeg har ikke lest den ennå.
→ I think that this book is good, but I haven’t read it yet. (I haven’t read it, so I am not sure)
Jeg tror at det kommer til å regne i morgen.
→ I think that it will rain tomorrow. (based on objective information, weather forecast, etc.)

Mener

Nesten som «synes». Utrykket brukes mest i diskusjoner – hva jeg mener er riktig/best.

Jeg mener at det bør være forbudt å røyke innendørs.
→ I believe that it should be forbidden to smoke indoors. (my opinion on a topic)
Hva mener du om denne saken?
→ What is your opinion on this matter?

Sammenligne

大和小

stor – større – størst
liten – mindre – minst

Kvantorer

(quantifiers) 量词

Countable (substantiv vi kan telle)

多 mange – flere – flest
少 få – færre – færrest

mange bøker/biler/stoler → many books/cars/chairs
flere bøker/biler/stoler → more books/cars/chairs
flest bøker/biler/stoler → most books/cars/chairs

flere muligheter = more opportunities
færre problemer = fewer problems

større forskjeller = bigger differences
flere valg = more choices
flere alternativer = more alternatives

Sjanse

Opportunities 机会

«Sjanse» 表机会，做可数名词。

flere sjanser = more chances

Han fikk flere sjanser til å prøve igjen.
→ He got more chances to try again.
færre sjanser = fewer chances

De hadde færre sjanser i kampen.
→ They had fewer chances in the match.

Possibility 可能性

«Sjanse» 表可能性，做不可数名词。后面接 «for at + clause» 或 «for å + verb».

større sjanse = bigger chance; more likely

Det er større sjanse for at det regner i morgen.
→ There is a bigger chance that it will rain tomorrow. / It is more likely that it will rain tomorrow.

Det er større sjanse for at hun får jobben.
→ There is a bigger chance that she will get the job. / It is more likely that she will get the job.

Det er større sjanse for at økonomien vokser neste år.
→ There is a bigger chance that the economy will grow next year. / It is more likely that the economy will grow next year.
mindre sjanse = smaller chances

Det er mindre sjanse for at de vinner kampen.
→ There is a smaller chance that they will win the match. / It is less likely that they will win the match.
liten sjanse = little chance; unlikely

Det er liten sjanse for at det kommer til å snø i morgen.
→ There is little chance that it will snow tomorrow. / It is unlikely that it will snow tomorrow.

Uncountable (substantiv vi ikke kan telle)

多 mye – mer – mest
少 liten – mindre – minst

mye tid/regn/snø/penger → much time/rain/snow/money
mer tid/regn/snø/penger → more time/rain/snow/money
mest tid/regn/snø/penger → most time/rain/snow/money

Max og min

maks = maximum, most, highest
min = minimum, least, lowest

Temperaturen var på maks 30°C.
→ The temperature was at a maximum of 30°C.

Temperaturen var på min 15°C.
→ The temperature was at a minimum of 15°C.

Du kan ta maks tre epler.
→ You can take a maximum of three apples.

Du må ha min ett glass vann.
→ You must have at least one glass of water.

litt → a little 表肯定，有但是不多

liten → little, not much 表否定，没有多少

å ha liten kontakt med noen → to have little contact with someone 表否定

knapp → scarce, scant, limited

ha knapp (med) tid til å gjøre noe
→ be short of time to do sth; have (very) little time 表否定
ha knapt nok penger
→ have hardly any money 表否定
Det var knapt plass til alle.
→ There was hardly enough space for everyone. 表否定，此处 knapt 用作副词

mer behov = more need
mindre behov = less need

Norsklærer Karaense: Kvantorer

folk [uncount.]

Norsk	English
mye folk	many people
mindre folk	fewer people
mest folk	most people

Det er mye folk i byen når det foregår en fotballkamp.

Det er mye folk i byen når det er fotballkamp.

en kamp → a match, game, contest

mennesker [count.]

Norsk	English
flere mennesker	more people
færre mennesker	fewer people
flest mennesker	most people

形容词比较级和最高级

komparative og superlative adjektiv

后缀比较级: 在 adj. 后缀 “-ere” (superlative 用 “-est”), 然后用 «enn» 引导比较对象。

Han er høyere enn broren sin.
→ He is taller than his brother.

Han er eldre enn meg.
→ He is older than me.

Vi tjerner 20% mindre enn våre kolleger.
→ We earn 20% less than our colleagues.
加前缀比较级: mer / mindre + adj (superlative 用 “mest / minst”).

前缀比较级: «Enn» 引导比较对象可选，非必须。与之相反，后缀比较级则必须跟 «enn» 引导比较对象。

Dette gjelder for eksempel adjektiv fra presens perfektum/partisipp, flere lange ord og noen utenlandske ord. 长词汇，由动词过去分词或者现在分词形成的形容词，通常用前缀比较级。

Q: What is “adjektiv fra presens perfektum”?
A: 形容词来自现在完成时的过去分词 (perfektum partisipp)，如 «interessert», «forberedt», «organisert», «komplisert», etc.

💡 现在分词 (presens partisipp) 形式的形容词一般以 “-ende” 结尾，如 «overraskende», «spennende», «skremmende», 也使用前缀形式的比较级。

«Enda» og «mye»

«Enda» (even more) 和 «mye» (much more) 都可以用来加强比较级，表示程度更高。

Jeg er enda mer interessert i norsk nå.
→ I am even more interested in Norwegian now.
Bueskyting er mye morsommere enn fotball.
→ Archery is much more fun than football.

过去分词 adj 的比较级 («-ert» partisipp)

Jeg blir mer interessert i norsk jo bedre jeg forstår det.
→ I become more interested in Norwegian the better I understand it.
Hun er mer interessert i økonomi enn i markedsføring.
→ She is more interested in economics than in marketing.
Studentene ble mer interessert etter at læreren forklarte temaet på en enklere måte.
→ The students became more interested after the teacher explained the topic in an easier way.
Han virker mer forberedt til eksamen nå.
→ He seems more prepared for the exam now.

由动词过去分词形成的形容词通常只有单/复数 (特指/非特指) 两种形式，没有性别变化。复数和特指形式相同。
例如:

en interessert student, ei interessert student, et interessert emne, interesserte studenter;

en forberedt elev, ei forberedt elev, et forberedt prosjekt, forberedte elever.

现在分词 adj 的比较级 («-ende» partisipp)

Filmen var bra, men boka var mer spennende.
→ The movie was good, but the book was more exciting.
Jeg synes den andre delen av serien er mer spennende enn den første.
→ I think the second part of the series is more exciting than the first.
Det er alltid mer spennende å reise til et nytt sted.
→ It is always more exciting to travel to a new place.
Historien ble mer spennende etter hvert kapittel.
→ The story became more exciting after each chapter.

由动词现在分词形成的形容词通常无词格变化，也就说单数/复数 (特指/非特指)，男/女/中性，形式都相同。

例如:

en spennende bok, ei spennende historie, et spennende eventyr, spennende bøker.

en utfordrende oppgave, ei utfordrende situasjon, et utfordrende prosjekt, utfordrende oppgaver.

adj. 最高级

Use	Example	Notes
Attributive (定语 before noun)	det største huset	三重一致
Predicative (表语 after verb)	Huset er størst	NO article needed; adjective agrees with subject

ref:

Adjektivets komparasjon

så + adj + sammenlignet med … = as + adj + compared to …

En ny studie viser at folk går opp i vekt fire ganger så fort etter de slutter med fedmemedisin sammenlignet med andre metoder for vektnedgang.
→ People gain weight four times as fast after they stop obesity medication compared to other methods of weight loss.

«Ulik»

ulik/ulikt/ulike → different, unlike [used to express dissimilarity]

Bergen er ulik andre norske storbyer.
→ Bergen is unlike other large Norwegian cities.

100 personer av ulikt etnisk opphav, kjønn og alder
→ 100 people of different ethnic origin, gender, and age

表相同级别或程度

like + adj → same + adj

Barna våre er like gamle.
→ Our children are the same age.

Vi løper like fort.
→ We run equally fast.

Hun er like stor som broren sin.
→ She is as big as her brother.

Piggfritt er like godt som piggdekk.
→ Tires without studs are as good as studded tires.

lik, ligne

lik/likt/like → adj. alike, similar to

Jeg er lik faren min.
→ I am like my father.
å ligne → verb. to look like, to resemble

Jeg ligner faren min. → I look like my father.

er som + noe(n) → is like + sth/sb

Han er som faren sin.
→ He is like his father.

Det er som i går.
→ It is like yesterday.

Det er som en drøm.
→ It is like a dream.

En kvinne uten mann er som en fisk uten sykkel.
→ A woman without a man is like a fish without a bicycle.

er like + adj + som noe(n) → is as/like + adj + as sb/sth

som 后面接比较对象

like 后面不一定是形容词，可以是副词或名词等。见下例。

Han er så/like høy som broren sin.
→ He is as tall as his brother.

Hun er like gammel som meg.
→ She is as old as me.

Jeg løper like fort som deg.
→ I run as fast as you.

Hun snakker like godt norsk som** meg.
→ She speaks Norwegian as well as I do.

Jeg liker fisk like godt som kjøtt.
→ I like fish as much as meat.

Det er like mange elever i år som i fjor.
→ There are as many students this year as last year.

Det Samme.

«det samme» 单独使用时，表示 “the same thing.” Refer to sth already mentioned or understood in the context.

Vi menner det samme. → We mean the same thing.

Jeg liker Kaffe. – Jeg liker det sammen. → I like coffee. – I like the same (thing).

Han gjorde leksene sine, og jeg gjorde det samme.
→ He did his homework, and I did the same.
In greetings: Same to you!

God jul! – Det samme!
→ Merry Christmas! – Same to you! / You too!
det samme + som → the same + as

Det er ikke det sammen som å jobbe hjemmefra.
→ It is not the same as working from home.

Å spise ute er ikke det sammen som å lage mat hjemme.
→ Eating out is not the same as cooking at home.
det samme + definite noun → the same + noun

Jeg har på meg den samme kjolen som i går.
→ I am wearing the same dress as yesterday.

“det + adj. definite form” → the … thing

det samme/riktige/gode/rare/beste/verste/viktigste
→ the same/right/good/strange/best/worst/most important thing

Det beste er å vente.
→ The best thing is to wait.

Det viktigste er helse.
→ The most important thing is health.

Du gjorde det riktige.
→ You did the right thing.

Det vanskelige er å starte.
→ The difficult thing is to start.

Det gode er vi har tid.
→ The good thing is we have time.

有点儿像 “de + adj. plural” 表示 “一类人”

de unge / yngre / eldre / rike / fattige
→ the young / younger / older / rich / poor people

Jo

When a question has “ikke” in it (negative questions), the answer can use “jo” to confirm the positive.

Kommer du ikke på festen? → Jo, jeg gjør det. / Jo, det gjør jeg.

Aren’t you coming to the party? → Yes, I am.
Har du ikke kjøpt billett? → Jo, jeg har det. / Jo, det har jeg.

Haven’t you bought a ticket? → Yes, I have.

Negative questions do not always contain “ikke”, alternative words like “aldri” (never) or “ingen” (no one) can also create negative questions.

Har du aldri sett snø før? → Jo, det har jeg. / Jo, jeg har det.

Have you never seen snow before? → Yes, I have.

«Jo da.» can be used to soften a negative statement or disagreement.

Another use of “jo” is “jo …, job …” structure to express a correlation between two clauses, often translated as “the …, the …”.

Jo mer du øver, jo bedre blir du.
→ The more you practice, the better you become.
Jo flere, jo dere.
→ The more, the merrier.

The second «jo» can be replaced with «desto».

Jo flere, desto bedre.
Jo flere kokker, desto mer søl.
→ The more chefs, the more mess. [Too many cooks spoil the soup.]

«Jo» in the middle of a sentence means that something is obvious and already known to the person we’re talking to. «Jo» adds emphasis to the statement.

Det skal jo regne.
→ It is going to rain (as you know).
Han er jo flink i matematikk.
→ He is good at math (as you know).
Det er jo ikke sikker at alt går etter planen.
→ It is not certain that everything will go according to plan (as you know).

Vel

Opposite to «jo», «vel» is used to express uncertainty or dampens the force of a statement, often translated as “I suppose”, “I guess”, or “probably”.

Nå en nordmenn sier noe med «vel» til det, så forventer de at du svarer med hva du mener om det. Du må ta en stiling på det de sier.

Q: Vi må vel fyre i peisen.
A: Ja, det må vi vel. / Nei, det må vi ikke vel.

Q: Du spiser vel ikke frokost, du.
A: Jo, det gjør jeg vel. / Nei, jeg har ikke så godt appetitt om morgenen.

Suffix

«-varig» = lasting, -lasting

Norsk	English
kortvarig	short-lasting
langvarig	long-lasting

Ved å lære suffikser som danner substantiv eller adjektiv, og dermed lære seg om ordfamilier kan man lære å forstå mange ord selv om de er helt nye.

For eksempel: En bruk/bruker -å bruke - brukbar/brukt/ubrukelig

Noen vanlige suffikser som lager adjektiv er:

-aktig, - bar, -ete, - ig,-lig, -messig, -som, -ær, -isk.

Noen vanlige suffikser som lager substantiv:

-er, -ing, -iker, - dom, -else, -sel, -skap, - nad, -het

Selve → the very, the actual, itself

selve + definite noun → the very + noun, «selve» points to something specific and already known.

selve vs. selv

«selve» is a determiner, emphasizeing the noun it modifies. It is used to highlight the specific identity of the noun it modifies. It is always followed by a definite noun.

Note: no den/det in front of «selve».
«selv» is a reflexive pronoun, translated to “oneself”.

Han gjorde det selv.
→ He did it himself.

Selve kongen kom.
→ The king himself came.

Det var selve poenget.
→ That was the very point.

Selve problemet er tid.
→ The actual problem is time.

Nyttige Ressurer

Fagbokforlaget oppgaver: Håndbok i grammatikk og språkbruk