↑

变形，变位，变格

  • infection/ conjugation 统称变形。

    根据人称 (person，第一/第二/第三人称) ，性别 (gender，男/女/中)，数量 (number，单数/复数)，特指/非特指 (definiteness)，时态 (tense)，名词，形容词，副词，动词等的形变。

  • 动词的变形叫做变位 (conjugation)。

  • 静词的变形叫做变格 (inflection)。

Leddsetninger (subordinate clauses) 从句

时态

presens perfektum 现在完成时

  1. 事件未完成，尚继续

    Jeg har bodd i Norge siden 2018.

  2. 事件对目前有影响，或者事件发生时间不重要，强调发生过。

    Han har vært her.

  3. 表示未来

    Til sommeren har jeg vært ansatt her i ti år.

  4. 用于描述事件发生条件。一旦… 就会…

    Når dere har bestått B2, kan dere studere.

Presenssystemet

Presens perfektum Presens Presens futurum
(før nå) (nå) (etter nå)
Han har vasket. Han vasker. Han skal vaske.

nå vs. når

  • nå = now 表示 时间点，当下

  • når = when 表示 当…的时候; 如果，用于条件从句; 疑问句中表示 “什么时候”。

Preteritumssystemet

Preteritum perfektum Preteritum Preteritum futurum
(før fortid) (fortid) (etter fortid)
Han hadde vasket. Han vasket. Han skulle vaske.

情态动词

Modal Auxiliaries

skal, vil, kan, må, bør

Infinitive Presens Preteritum Presens Perfektum
å skulle skal (shall) skulle (should) har skullet
å ville vil (will) ville (would) har villet
å kunne kan (can) kunne (could) har kunnet
å måtte må (must) måtte har måttet
å burde bør (ought) burde har burdet
å tore tør (dare) torte har turt
å få får (may) fikk (might) har fått
  • 很多情态动词的过去式和不定式是一样的
  • 用的最多的是现在式和过去式，完成式基本见不到用。

V2 Rule

Ordstilling / V2-regelen

副词/状语 在句首: 后面的句子倒装

I tillegg har vi både barnetrygd og kontantstøtte.

Selv er jeg motstander av kontantstøtte.

Dermed hindrer kontantstøtten både likestilling og integrering.

Adverbet «kanskje» er et unntak fra ordstillingsregelen. Når «kanskje» står på 1. plass, kan du velge om du vil sette verbalet eller subjektet på 2. plass.

  1. Kanskje kommer han i morgen. ✅
  2. Kanskje han kommer i morgen. ✅

Both 1 and 2 are correct.
Case 1 follows the V2 rule, while case 2 is an exception.

Q: Where to put setningsadverbial «ikke»?

  • For case 1: When the verb is in 2nd position, «ikke» comes after the verb and subject.

    Kanskje kommer han ikke i morgen. ✅

  • For case 2:

    Note that if you need to put a setningsadverbial (sentence adverb, e.g., «ikke»), it should be before the verb, which is in contrast to the regular rule where «ikke» comes after the verb.

    Kanskje han ikke kommer i morgen. ✅

  V2 Not V2
陈述句 Kanskje snakker vi i morgen. Kanskje vi snakker i morgen.
否定句 Kanskje snakker vi ikke i morgen. Kanskje vi ikke snakker i morgen.
陈述句 Kanskje kjører bussen på søndager. Kanskje bussen kjører på søndager.
否定句 Kanskje kjører bussen ikke på søndager. Kanskje bussen ikke kjører på søndager.
  V2 Not V2
陈述句 Kanskje snakker vi i morgen. Kanskje vi snakker i morgen.
否定句 Kanskje snakker vi ikke i morgen. Kanskje vi ikke snakker i morgen.
陈述句 Kanskje kjører bussen på søndager. Kanskje bussen kjører på søndager.
否定句 Kanskje kjører bussen ikke på søndager. Kanskje bussen ikke kjører på søndager.

其他 setningsadverbialer 同 «ikke»: aldri, alltid, virkelig, sannelig, …

Further readings:

Adverbs that DO NOT trigger V2

These are usually modal or evaluative adverbs, expressing probability, possibility, doubt, or attitude.

Adverb Meaning Example
kanskje maybe Kanskje hun kommer i morgen. → Maybe she comes tomorrow.
trolig likely / probably Trolig han har rett. → He probably is right.
muligens possibly Muligens det blir regn i kveld. → Possibly it will rain tonight.
antagelig presumably / probably Antagelig de vant konkurransen. → They probably won the competition.

Unntak: sannsynligvis (triggers V2)

Adverb Meaning Example
sannsynligvis probably Sannsynligvis kommer hun i morgen. → She will probably come tomorrow.

Ubestemt og bestemt form

Indefinite and definite forms (非特指和特指)

Substantiv bøyes i ulike former, og det kan ofte være vanskelig å vite hvilken av formene man skal velge. Derfor kan det være lurt å gjøre mange oppgaver der du skal velge riktig form. Denne oppgaven er et eksempel på en nyttig øving. Når du har gjort slike oppgaver mange ganger, husker du kanskje alle reglene for ubestemt og bestemt form litt bedre når du skriver tekst selv.

Note that: riktig form is different from that of in English. In English, we say “you have to choose the correct form.” But in Norwegian, it is in indefinite form.

Which one is correct?

  • Noen oppgaver er enkle. ✅
  • Noen oppgave er enkle. ❌

“enkle” (enkel, enkelt, enkle) is in plural form (flertall), so the subject should be plural.

陈述句中，Noen 后面要跟名词复数。

  • Jeg ser noen gutter.
  • Noen av husene er gamle.

疑问句和否定句中，Noen 后接单数形式 (maskulin og feminin)。相当于英语中的 any 。

  • Har du noen ide? Ser du noen bil i garasjen?
  • Jeg har dessverre ikke noen kopp. Vi har ikke noen katt lenger.

Ubestemt form

De fleste adjektiv slutter på ‑t når de beskriver substantiv i ubestemt form intetkjønn og ‑e når de beskriver substantiv i ubestemt form flertall. Adjektivet kan stå før substantivet, eller etter være/bli.

  • 形容词 + 名词结构 (定语形容词) → 先判断特指，再判断性数。

    • 特指的情况下 (prefixed by den/det/de)，形容词一律用特指 definite form。

      特指形变同复数形变，一律加 -e。且前面要要根据性数加定冠词 den/det/de。 ↩︎

    • 非特指的情况下，形容词需要在 gender 和 number 上匹配。

  • være / bli + 形容词结构 (表语形容词)，即使主语为特指的情况下，形容词用 indefinite form, 根据 gender 和 number 变格。→ 只有性数变化，无特指变化。
  Attributiv: adjektiv før substantivet
定语形容词		 Predikativ: adjektiv sammen med være/bli
表语形容词
entall i hankjønn en dyr bil; en pen kjole Bilen er dyr.
entall i hunkjønn ei dyr seng Senga er dyr.
entall i intetkjønn et dyrt bord Bordet er dyrt.
flertall dyre biler/senger/bord Bilene/Sengene/Bordene er dyre.

Flere intetkjønns-eksempler

Norsk English
et typisk inntrykk a typical impression
et godt tilbud a good offer
et godt spørsmål a good question
et vanskelig valg a difficult choice
Hankjønn / Hunkjønn Intetkjønn Flertall
nær nært nære

Note:

  • «nær» + location = close to, this is different from English, where we have a preposition “to” following “close”.

  • «nær» which form we use depends on the noun that it refers to.

    注意是与 所指代的名词一致，而 不是与主语一致。

    han- or hun-kjønn → nær
    intetkjønn → nært
    flertall → nære

    Jeg bor nær skolen. → «Skolen» is hankjønn.
    Jeg bor nært sentrum. → «Sentrum» is intetkjønn.
    Jeg bor nære butikkene. → «Butikkene» is flertall.

Norwegian Adjective Bøying (Inflection) Guide:

以下为定语形容词的变格规则

NORWEGIAN ADJECTIVE BØYING
├── DEFINITE (Bestemt form)
│   └── All genders & numbers: "-e" ending
│       (den/det/de + adjective-e + noun definite)
│
└── INDEFINITE (Ubestemt form)
    ├── PLURAL (Flertall)
    │   └── All genders: "-e" ending
    │       (adjective-e + noun plural)†
    │
    └── SINGULAR (Entall)
        ├── Masculine/Feminine
        │   └── Base form (no ending)
        │       (en/ei + adjective + noun singular)
        │
        └── Neuter
            └── "-t" ending
                (et + adjective-t + noun singular)

† 此情况下，名词为中性时最具迷惑性，因为中性名词单数和复数形式相同。store hus (big houses) vs. stort hus (big house)
表语形容词见上图中 INDEFINITE (Ubestemt form) 部分。表语形容词无特指形式。

Norsklærer Karaense: Samsvarsbøying

all/alle/alt

  • all/alle/alt 只有非特指形式 (ubestemt form)。换句话说，不根据名词的特指/非特指形式变格。
  • 名词
    • plural: alle
    • singular / mass (uncountable) noun:
      • Masc./Fem.: all
      • Neut.: alt
Gender Form Example
Masc./Fem. all all varme maten, all dagen, all tiden, all ny snø
Neut. alt alt arbeidet, alt håpet, alt huset, alt nytt stoff
Plural alle alle barna, alle bøkene, alle dagene

alle + definite plural nouns: specific things

alle + indefinite plural nouns: general things

  • alle barn = all children (in general)
    alle barna = all the children (a specific group)

Bestemt form

Når substantivet står i bestemt form, legger vi til bestemt artikkel (定冠词 the) og ‑e på adjektivet.

名词特指的情况下，从后往前推进：

  1. 名词加后缀 «-en/-et/-ene»，叫做 “articles in relation to nouns”.

  2. 如果有形容词修饰，那么形容词一律用特指 definite form。

    一般来说，形容词的 definite form 和 plural form 是一样的。

    也有例外，比如 liten 复数形式为 små, 但特指形式为 lille。

  3. 并且根据性别 (Masc./Fem./Neut.) 和数量 (Singular/Plural)，前面要加 den/det/de，叫做 “articles in relation to adjectives”

    复数用 de，单数用 den/det。Masc./Fem. 用 den，Neut. 用 det。

    ├── fleretall → de
└── entall
    ├── hankjønn / hunkjønn → den
    └── intetkjønn → det
  Bestemt form, attributiv
entall i hankjønn den dyre bilen
entall i hunkjønn den dyre senga
entall i intetkjønn det dyre bordet
flertall de dyre bilene/sengene/bordene

Mer Intetkjønn Eksempler

Norsk English
det norske samfunnet the Norwegian society
det gamle huset the old house

Another example

lik = “equal / alike / similar”

Form Example
Indef.: Masc./Fem. singular en lik situasjon; ei lik behandling
Indef.: Neut. singular et likt tilfelle (a similar case)
Indef.: Plural like regler
Definite (all genders) den like saken; de like sakene

Tips:

  • Most adj have same form for masculine and feminine forms.
  • There are exceptions where adj have special feminine forms, e.g., liten / lita / lite
Gender Form Example  
Masculine liten en liten gut den lille gutten (the small boy)
Feminine lita ei lita jente den lille jenta
Neuter lite et lite hus; et lite barn; det lille huset; det lille barnet
Plural små små barn de små barna
Definite lille den lille bilen; de små bilene  

In everyday Bokmål, many people skip the feminine forms (ei lita bok → en liten bok).

bestemt form:

  • singular (fem / mas / neut): lille
  • plural: små
  • 注意名词也要变特指

Legg merke til at vi ikke bruker bestemt form av adjektivet i predikativ stiling:

IKKE: Bilen er dyre. ❌

Bilen er dyr. ✅ (The car is expensive)

形容词作为表语: 不用 definite form (特指)，但是需要根据性别和数量变格。

Masc. Bilen er stor. The car is big.
Fem. Hytta er stor. The cottage is big.
Neut. Huset er stort. The house is big.
Plural Bilene er store. The cars are big.
Hyttene er store. The cottages are big.
Husene er store. The houses are big.

Which of the following is correct?

  • Hverdagen vår er ofte hektisk. ✅
  • Hverdag vår er ofte hektisk. ❌

Hverdagen 为 definite form, singular masculine, 对应的 possessive pronoun 应该要在 gender 和 number 上匹配 — “vår” 匹配 singular masculine。

当有 «hele/halve» 出现的时候，特指情况下，形容词冠词 (the definite article in relation to the adjective) 必须拿掉。

完全体 形容词和名词冠词都省略 仅省略形容词冠词
Wrong: den hele dagen ❌ i hele dag hele dagen/eplet ✅
Wrong: den halve dagen ❌ — halve dagen/eplet ✅

非特指情况下，遵从一般规则: 根据 gender 和 number 变格。

Gender Form Example
Masc. / Fem. hel en hel dagen
Neut. helt et helt eple / år
Plural hele to hele dagene / eplene / år

Ordinal numbers and «sist», «neste», «forrige», and «samme»

一般都是特指，可选择是否省略冠词。省略冠词的情况下，又分为

(1) 名词冠词和形容词冠词都省略；
(2) 仅省略形容词冠词。

完全体 形容词和名词冠词都省略 仅省略形容词冠词
(更常见)
den samme dagen samme dag samme dagen
den neste kvelden neste kveld neste kvelden
den siste uken siste uke siste uken
den forrige måneden forrige måned forrige måneden
den første dagen første dag første dagen
de alle dagene alle dager alle dagene

min første gang (posessive 在前，more common and casual) = første gangen min (posessive 在后，formal)

💡 At any case, adj must be in definite form “-e”.

More ex:

første etasje → first floor
andre mulighet → second opportunity

Preposed vs. postposed possessive pronouns

  1. Preposed possessive + definite adj + indefinite noun

    • årets beste bøker
    • min nye bil
    • verdens støste land
    • hans gamle hus

  2. In case of postponed possessive, we need to use definite noun:

    article (den/det/de) + definite adj + definite noun + possessive pronoun

    • de beste bøkene i året
    • den nye bilen min
    • det største landet i verden
    • det gamle huset hans

Both are natural, the latter (postposned possessive) is more common.

指示代词

Demonstrative Pronouns + Definite Form

Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects.

  • Near → this / these
  • Far → that / those
Gender / Number Near Far
Masculine & Feminine denne den
Neuter dette det
Plural disse de

Note: The nouns following the demonstratives take the definite form.

Examples

Distance Example Translation
Near (Masculine) denne bilen this car
Near (Feminine) denne veska this handbag
Near (Neuter) dette kartet this map
Near (Plural) disse bilene these cars
Far (Masculine) den bilen that car
Far (Feminine) den veska that handbag
Far (Neuter) det kartet that map
Far (Plural) de bilene those cars

Personal pronouns

Reflexive Pronouns 反身代词

Person Number Subject Object Reflexive
1st Singular jeg meg meg (myself)
1st Plural vi oss oss (ourselves)
2nd Singular du deg deg (yourself)
2nd Plural dere dere dere (yourself)
3rd Singular han ham seg (himself)
3rd Singular hun henne seg (herself)
3rd Singular den / det den / det seg (itself)
3rd Plural de dem seg (themselves)

  • «Seg» 管 himself, herself, itself, themselves, i.e., 第三人称单数和复数的反身代词。

  • Reflexives in Norwegian are often used in 固定搭配

    å vaske seg (to wash oneself)

    ▸ Jeg vasker meg.

    ▸ Han vasker seg.

    å skynde seg (to hurry up)

    å ønske seg (to wish)

Jeg må ta vare på meg selv. → I have to take care of myself.
Vi må ta vare på oss selv. → We have to take care of ourselves.
Du må passe på deg selv. → You have to take care of yourself.
Dere må passe på dere selv. → You (pl.) have to take care of yourselves.
Han/hun må passe på seg selv. → He/She has to take care of himself / herself.
De må passe på seg selv. → They have to take care of themselves.

Han se seg selv i speilet. → He sees himself in the mirror.

Barna leker med seg selv. → The children play by themselves.
Kjendiser deler bilder av seg selv på sosiale medier. → Celebrities share pictures of themselves on social media.

English vs Norwegian reflexives

In English:

  • “themselves” is used both when it refers back to the subject and when it’s the object of a preposition.

  • Example:

    • They take care of themselves. → Refers back to the subject.

    • It is good for themselves. → Object of the preposition “for”; does NOT refer back to the subject.

    Notice that “themselves” is used in both sentences.

    In Norwegian:

    • De tar vare på seg selv. → Refers back to the subject.
    • Det er bra for dem selv. → Object of the preposition “for”; does NOT refer back to the subject.

  • Summary

    • English does not change form depending on whether it refers back to the subject or not.
    • Norwegian does change form depending on whether it refers back to the subject or not.
      • When it refers back to the subject, use reflexive pronouns (seg selv).
      • When it does not refer back to the subject, use object personal pronouns (ham, henne, dem, etc.).

This is similar to possessive pronouns in Norwegian, where we have different forms depending on whether it refers back to the subject or not (sin, si, sitt, sine vs hans, hennes, deres).

小结:

  • 当反身代词或者所有格指代主语时，用 meg/deg/oss/dere/seg selv 或者 sin, si, sitt, sine。
  • 当反身代词或者所有格不指代主语时，用 meg/deg/oss/dere/ham/henne/dem 或者 hans, hennes, deres。

注意: 第一人称 (包括单数+复数)，第二人称 (单数+复数) 没有变化，不根据宾语是否代指主语形变，只有第三人称单数和复数有变化。

Verb + reflexive pronouns

Norsk English
å glede seg til to look forward to; to be excited / happy about

Note that «glede» is both verb and noun form.

  • Jeg gleder meg til ferien.
    → I look forward to the vacation.
  • Jeg gleder meg til å reise til Norge.
    → I look forward to traveling to Norway.
  • Gleden ved å lære norsk er stor. [“Gleden” as noun]
    → The joy of learning Norwegian is great.
Verb Meaning Example
å kose seg to have a good time Vi koser oss på festen.

å kose, koser, koset (koste), har koset (kost)

  • Kose deg på tur! → Have a good time on the trip!
  • De koser seg på hytta. → They are having a good time at the cabin.
  • Kose dere på konserten! → Have a good time at the concert!
  • Vi koste oss i fjellet i helgen. → We had a good time in the mountains over the weekend.
Verb Meaning Example
å legge seg to go to bed Han legger seg tidlig.
å passe seg to take care of Du må passe deg.
å skynde seg to hurry up Skynd deg!
å slå seg ned to sit down Hun slår seg ned ved bordet.
å vaske seg to wash oneself Barna vasker seg før middag.
å tilpasse seg to adapt oneself De må tilpasse seg de nye reglene.
å åpne seg to open up Hun åpner seg for nye ideer.

Alkohol hjelper folk å åpne seg. → Alcohol helps people to open up.

Verb Meaning Example
å tilpasse seg to adapt oneself De må tilpasse seg de nye reglene.
å samle seg to gather together;
pull oneself together / remain concentrated or calm		 Han samlet seg før talen.

Hun tok et dypt pust for å samle seg. → She took a deep breath to pull herself together.

Familien samlet seg rundt bordet. → The family gathered together around the table.

å samle noe → to collect things

Det er en bekymring at nettsider samler personlige data uten samtykke.
→ There is concern that websites collect personal data without consent.

Verb Meaning Example
å skaffe seg to get / obtain Han skaffer seg en ny jobb.
å reise seg to get up / stand up Vennene reiste seg for å hilse på ham.
Norsk English
å tiltrekke seg to attract oneself / to draw attention

  • Studien tiltrekker seg mange forskere.
    → The study attracts many researchers.

  • Studien tiltrekker seg stor oppmerksomhet.
    → The study draws a lot of attention.

  • Arrangementet tiltrekker seg unge mennesker.
    → The event attracts young people.

Eiendomsord

https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99215

Possessive pronouns 所有格

只有 Min (我), Din (你), 和 Vår (我们) 有变形。Hans (他), hennes (她), deres (你们，他们) 没有变形。

  English Masculine Gender Feminine Gender Neuter Gender Plural
1st person singular My; mine Min Mi Mitt Mine
2nd person singular Your; yours Din Di Ditt Dine
3rd person singular His Hans / sin* Hans / si* Hans / sitt* Hans / sine*
  Her; hers Hennes / sin* Hennes / si* Hennes / sitt* Hennes / sine*
  Its Dens / dets / sin* Dens / dets / si* Dens / dets / sitt* Dens / dets / sine*
1st person plural Our; ours Vår Vår Vårt Våre
2nd person plural Your; yours (plural) Deres Deres Deres Deres
3rd person plural Their; theirs Deres Deres Deres Deres

* The easiest way to know if you should use “sin, si, sitt, sine” (reflective possessives, 她/他/它(们)自己的，只有第三人称有反身代词) is ask yourself if “own” can be inserted into the sentence in English and make sense.

  • Sissel ringer tannlegen sin. $\rightarrow$ Sissel callas her own dentist.
  • Sissel ringer tannlegen hennes. $\rightarrow$ Sissels calls her dentist. “Her” refers to another women, not Sissel.

Examples

  • Possessives
  Maskulin Feminin Neutral Plural
Jeg faren min mora mi huset mitt vennene mine
Du faren din mora di huset ditt vennene dine
Han faren hans mora hans huset hans vennene hans
Hun faren hennes mora hennes huset hennes vennene hennes
Vi faren vår mora vår huset vårt vennene våre
Dere faren deres mora deres huset deres vennene deres
De faren deres mora deres huset deres vennene deres
  • Reflexive possessives
Sissel ringer til tannlegen sin Sissel ringer til sin tannlege Sissel calls her own dentist
Sissel elsker dattera si Sissel elsker si datter Sissel loves her (own) daughter
Sissel liker huset sitt Sissel liker sitt hus Sissel likes her (own) house
Sissel elsker skoene sine Sissel elsker sine sko Sissel loves her (own) shoes

Øving 1

  • Dette nye huset er vårt.

  • Søstera mi på 15 år får et speil. Det passer godt til rommet hennes. 主语是 det, possessive pronoun 用 possessives, 表示非主语所有。

    My 15-year-old sister is getting a mirror. It fits well with her room.

    Note that since «søster» is feminine, we can also use it in the masculine form.

    Sørsteren min … → Note that the posessive pronoun «min» has to be consistent with the gender.

  • Det blir nok bestefar mest glad for, for det er lite hår igjen på hodet hans. $\rightarrow$ 主语为 det

    Vi kan også si at han har lite hår igjen på hodet sitt. $\rightarrow$ 主语为 Vi, possessives 用 reflexive pronoun.

  • Per bad Liv hente pakkene hans. $\rightarrow$ Per sine pakker. (Per’s packages)

    Per bad Liv hente pakkene hennes. $\rightarrow$ En annen jente sine pakker. (Another girl’s packages)

    Per bad Liv hente pakkene sine. $\rightarrow$ Liv sine pakker. (Liv’s packages)

  • Petter bad Liv hente sykkelen hans. $\rightarrow$ Petter sin sykkel

    Petter bad Liv hente sykkelen sin $\rightarrow$ Liv sin sykkel.

  • Klara bad Ole ta hensyn til barna sine. $\rightarrow$ Klaras og Oles barn.

  • Ola bad henne passe sine egne saker. $\rightarrow$ Ola tolder her to mind her own business.

Det 的用法

Det er / finnes …

  • Innenfor helsesektoren vil det alltid være behov for folk. 倒装，重要的信息放在句首。[听起来有点奇怪]
    → 正常语序: Det vil alltid være behov for folk innenfor helsesektoren. [听起来自然很多]

作为指示代词 demonstrative pronouns

那个/那些

  那个/那些 这个/这些
Singular — Masc./Fem. den (that) denne (this)
Singular — Neuter det (that) dette (this)
Plural de (those) disse (these)

  • den (+ adj bestemt form) + noun bestemt form: 那个[形容词，什么样子的][名词，什么]

  • dette (+ adj bestemt form) + noun bestemt form: 这个[形容词，什么样子的][名词，什么]
  • den/dette 可以单独使用，表示那个/这个。
Denne koppen er stor, men den koppen er liten. This cup is big, but that cup is small.
Han ville kjøpe denne store koppen, men hun ville ha den lille koppen der.  
注意此处形容词变格为definitive.		 He wanted to buy this big cup, but she wanted to have that small cup there.)
Denne er stor, men den er liten.  
den/dette 单独使用，注意表语形容词用definite form, 并且根据性别和数量要变格。		 This one is big, but that one is small.
Hun ville ha den der. She wanted that one there.

Obligatory neuter singular form

Where in English this/that/these/those si the subject of the verb to be with a following noun in the predicate, in Norwegian the neuter singular form of the pronoun («det», «dette») is always used, regardless of the number and gender of the subsequent noun.

那是…… 这是…… 不管宾语是什么性别 (Masc/Fem/Inte)，数量 (singular/plur)，主语一律用 det/dette.

Examples:

Det(te) er en stor kopp. (That/this is a big cup.)

Det(te) er den store koppen. (That/this is the big cup.)

When an adjective precedes the noun, it is impossible to see the difference between the definite article and the demonstrative pronoun.

Definite article 特指 Demonstrative pronoun 这个/那个 指示代词
Without adjective:  
stolen
(the chair)		 den stolen / dette stolen
(that chair / this chair)
With adjective:  
den gode stolen
(the good chair)		 den gode stolen / dette gode stolen
(that good chair / this good chair)

Wrong: gode stolen ❌

  • Kan du gjenta det du sa? $\rightarrow$ Can you repeat what you just said?

  • Q: 这里的 det 可以用 hva 替换吗？

    A: 可以。It is equivalent to say “Kan du gjenta hva du sa?”

Cleft sentences 断裂句，强调句

句式：Det + er + 强调的部分 (focal point to emphasize) + 关系从句 («som»-relative clause)

A part of a sentence can be given extra emphasis by removing it from the original sentence and making ti the focal point of its own relative clause.

正常语序 强调句
Jeg mente det.
(I meant that.)		 Det var det (som) jeg mente.
(That was what I meant.)
也可以说 «Det var hva jeg mente.»
Jeg ville det.
(I wanted that.)		 Det var jeg som ville det.
(It was I who wanted that. 强调我，som 主语不可省)
Det var det (som) jeg ville.
(It was that I wanted. / That was what I wanted. 强调要的东西，som 宾语可省)
Hun gjorde det.
(She did that.)		 Det var hun som gjorde det.
(It was she who did that. ，som 主语不可省)
Det var det (som) hun gjorde.
(That was what she did. 强调事件，som 宾语可省)

Subject in relative clauses

关系从句

When «hvem», «hva» or «hvilken»/«hvilket»/«hvilke» is the subject of relative clause, «som» is obligatory.

  • Hvem kommer? $\rightarrow$ Hvem 作主语，som 不可省略。Jeg vet ikke hvem som kommer.
  • Hvem bad hun? (Who did she invite?) $\rightarrow$ Hvem 作宾语，som 可以省略。Jeg vet ikke hvem hun bad. (I don’t know whom she invited.)
  • Hva er i veien? (What’s wrong?) $\rightarrow$ Hva 作主语，som 不可省略。Jeg vet ikke hva som er i veien. (I don’t know what’s wrong)

«hvilken»/«hvilket»/«hvilke» 对于他们引导的疑问句，必须根据所指代的名词的性别和数量选择正确的形式。

  • «hvilken» (masc./fem. singular)

    Hvilken bok liker du?

    Hvilken bil er din?

  • «hvilket» (neut. singular)

    Hvilket hus bor du i?

    Hvilket problem snakker vi om?

  • «hvilke» (plural)

    Hvilke filmer har du sett?

    Hvilke bøker leser du?

    Hvilke land har du besøkt?

«Som» 引导的关系从句

«Som» is similar to “that” or “which” in English. It’s used to introduce a clause that describes a specific noun.

  • If «som» is the subject, you must keep it.

    $\boxed{\text{Subject → must keep «som».}}$

    Alle ressurser som ligger på nettet er tilgjengelige.
    (All the resources that are on the internet are available.)
    → Here som = subject of ligger.

    Det er gratis for dem som tar Kurs via Nord.
    (It is free for those who take the course via Nord.)
    → Here som = subject of tar.

  • You can only drop «som» when it is the object.

    $\boxed{\text{Object → «som» optional.}}$

    Alle ressurser (som) de finner.
    (All the resources they find.)
    → Here som = object of finner, so it can be dropped.

    Det er ikke noe (som) jeg kan gjøre noe med.
    (There is nothing that I can do anything about.)
    → Here som = object of kan gjøre noe med, so it can be dropped.

«Der» 引导的关系从句

When you add supportive / descriptive information about a situation, place, time, or condition, you use der.

  • Differentiate from «hvor».

    hvor = question word or in indirect questions.

Ex of «der»: relative clauses

Hjemmeeksamen skaper en situasjon der studentene kan bruke alle hjelpemidler.

Jeg husker et tidspunkt der alt endret seg.

Ex of «hvor»: direct / indirect questions

  • Direkte: Hvor bor du? (Where do you live?)

  • Indirekte: Jeg vet ikke hvor han bor. (I don’t know where he lives.)

Common mistake: Learners often use hvor instead of der in relative clauses:

❌ en situasjon hvor studentene kan bruke …
✅ en situasjon der studentene kan bruke …

疑问代词

Interrogative pronouns

Hvem (who)

Hva (what)

Hvilken/hvilket/hvilke (which)

注意 hvor (where) 不是疑问代词，是副词，与 hvor mye (how much), hvor mange (how many), hvor viktig (how important), hvor som helst (anywhere) 搭配出现。

hvordan (how) adv.

How long:

  1. hvor lenge
  2. hvor lang tid

Would have done

“Skulle + past participle” something you wish you could do or had done, but couldn’t do

  • Jeg skulle gjerne vært der.
    → I would have liked to be there.

  • Vi skulle gjerne møtt deg tidligere.
    → We would have liked to meet you earlier.

  • Jeg har vedlagt svaret hans nedenfor i tilfelle du skulle være interessert.
    → I have attached his answer below in case you would be interested.

at 引导的宾语从句

  1. “det er …” expressions → “at” is usually required

    • Det er viktig at du kommer i tide.
      → It is important that you arrive on time.

    • Jeg håper at du har det bra.
      → I hope that you are doing well.

  2. After verbs of thinking, believing, knowing, saying, etc. → “at” is usually optional

    • Jeg tror (at) han kommer i morgen.
      → I think (that) he is coming tomorrow.

    • Hun sa (at) hun ville hjelpe oss.
      → She said (that) she would help us.

    • Vi vet (at) det blir regn i morgen.
      → We know (that) it will rain tomorrow.

被动

Passiv

  1. s-passive = infinitiv + s

    Brukes bare i presens og etter modelverb. 只能用于现在时态和情态动词之后。

    Modelverb: skal, vil, kan, må, bør.

    Kampen spilles på Sentrum. (The match is being played at Sentrum.)

    Hvor ofte må vinduene vaskes?

  2. bli-passive = bli + perfektum partisipp

    Kan brukes i alle tider.

    Kampen vil bli spilt på Sentrum. (The match will be played at Sentrum.)

    Kampen blir split på Sentrum. (The match is being played at Sentrum.)

    Kampen ble split på Sentrum. (The match was played at Sentrum.)

    Kampen har blitt split på Sentrum. (The match has been played at Sentrum.)

主动表被动

få 见 Norsk Liv Språk

Tillate, tillater, tillot, har tillatt

  1. bli tillatt, er tillatt → allowed to do; most common way, formal;

    Det er tillatt å parkere her. → Parking is allowed here.

    Det er ikke tillatt å røyke. → Smoking is not allowed.

  2. man tillater å … → also means allowed to do sth; literary, old-fashioned

    Man tillater å bruke mobiltelefon i pausen. → It is permitted to use mobile phones during the break.

    Man tillater ikke adgang uten billett. → Entry without a ticket is not permitted.

从属连词

Subjunksjon (subordinating conjunction) is a little word that introduces a leddsetning (subordinate clause).

It connects the main clause with a subordinate clause and if there is a adverb, put it before the verb.

介词

Preposisjoner (prepositions)

无他，固定搭配，多用多学 + 死记硬背。

Over

Norsk English
være opprørt over noe be upset about sth
være oppgitt over noe be frustrated, exasperated, or fed up about 受够了，恼火的，恼人的
være irritert over noe be irritated about, be annoyed about 烦人，恼火，讨厌的

«Oppgitt» is stronger than «irritert», more about feeling helpless or fed up, not just annoyed.

Irritated

  • være irritert over noe → be irritated about sth

    Jeg er irritert over støyen.
    → I am irritated about the noise.

  • irriterer på noen → be irritated with sb (directed at a person, similar to «sint på noen»)

    Han irriterer på broren sin.
    → He is irritated with his brother.

    Han ble irritert på kollegaen sin.
    → He got irritated with his colleague.

  • irritert seg over noen

    Note you might see «irritert seg på noen» in some contexts. It means “annoy oneself at sb”, “get annoyed with sb”.

    Han irriterte seg på sjefen hele dagen.
    → He annoyed himself with the boss all day. (He got annoyed with the boss all day.)

    Jeg irriterer meg på trafikken hver morgen.
    → I get annoyed with the traffic every morning.

Norsk English
være imponert / overrasket / skuffet over be impressed / surprised / disappointed about

Surprise

være overrasket over noe → be surprised about sth
en overraskelse over noe → a surprise about sth

Norsk English
tenke over think about
ta over take over
være klar over be aware of
Norsk English
gå over pass

Det går over. → It will pass.

与 «over» 相关/形近 的介词

Norsk English
overfor opposite, across from

Han bor overfor skolen. → He lives opposite the school.
Han bor overfor meg. → He lives across from me. (He lives opposite me.)
Hun satt overfor meg i møtet. → She sat across from me in the meeting.

Norsk English
ovenfor above, over
som ovenfor as above
som nedenfor as below
som nevnt ovenfor as mentioned above

Han bor ovenfor meg i bygningen. → He lives above me in the building. (one floor up)

Som nevnt ovenfor, må du levere rapporten i morgen. → As mentioned above, you have to submit the report tomorrow.

Se tabellen nedenfor. → See the table below.

Norsk English
overalt everywhere

Jeg har lett overalt etter nøklene mine. → I have looked everywhere for my keys.

Norsk English
over tid over time
over hele verden all over the world

Jeg jobbet over tid i dag. → I worked overtime today.

Norsk English
en liste over … a list of …

en liste over lykkelige land → a list of happy countries

en liste over ting å gjøre → a list of things to do

et ting, tinget, ting, tingene → neut. a thing (plural same as singular 中性词，单复同形)

en liste over de beste bøkene i år → a list of best books this year [注意最高级 de + superlative definite adj + plural definite noun, triple agreement]

en liste over årets beste bøker → a list of this year’s best books [år + possessive + superlative adj + plural indefinite noun]

en liste over gode restauranter i Oslo → a list of good restaurants in Oslo [plural adj + plural indefinite noun]

Under

  1. 表示位置 under bordet / under stolen / under broen
  2. 表示时间, during, in the course of

Foran / bak

Norsk English
stå foran stand in front of
ligge foran be ahead of
ligge bak be behind
komme bak fall behind
være bak be behind

Det er ingen biler bak. → There are no cars behind.
Det er ingen biler foran. → There are no cars in front.

Til

Norsk English
tilbringe tid til spend time to
ha tid til å gjøre noe have time to
å ha lyst til å gjøre want to, feel like doing sth
å ha lyst på noe want, feel like (something)

Jeg har lyst til å gå en tur. → I feel like going for a walk.
Jeg har lyst på en kopp te. → I feel like having a cup of tea.

Norsk English
ha anledning [anlˈedning] til be able to, be in a position to

Han har ikke anledning til å komme i dag. → He is not able to come today.

Norsk English
ha mulighet / sjanse(n) til be able to, have the possibility of

Du kan se at «ha mulighet for å gjøre noe» brukes også.

Norsk English
til frokost for breakfast
glede seg til look forward to
være vant til be used to
være flink til å gjøre be good at doing

Han er flink til å synge. → He is good at singing.

«Være flink i noe» = be good in sth (a subject at school, e.g., math, English, etc.)

Han er flink i matematikk. → He is good at math.

Norsk English
være hjelp til / være til hjelp be of help
være til nytte be of use
å føre til lead to
å passe (til) match, suit

å passe can be used together with different prepositions:

If you want to say sth is suitable for sb/sth, you can use «å passe til / for / på noe/noen».

Some special meanings when combined with different prepositions:

«Å passe for» can also mean “to be careful of / watch out for sth/sb”.
«Å passe på» can mean “look after / take care of sth/sb”.

  • «å passe til noe(n)» = to suit, to match

    Kjolen passer til henne. → The dress suits her.

  • «å passe for» can mean two things:

    1. to be suitable for sth/sb

      Denne jobben passer for deg. → This job is suitable for you.

      Note: This means the same as «å passe til noe/noen».
      But «passe til» is more common when you want to say sth is suitable for sb/sth.

    2. to be careful of / watch out for sth/sb

      Pass for bussen! → Watch out for the bus!
      Pass for hunden! → Watch out for the dog!

  • «å passe på noe(n)»

    1. to suit / be ok for sth/sb

      Tiden passer på meg. → The time suits me.

    2. to take care of sth/sb; to watch sth/sb

      Kan du passe barna mens jeg handler? → Can you take care of the kids while I shop?

  • «å passe noen»

    1. to look after sb

      Hun passer barna for naboen. → She looks after the neighbor’s kids.

    2. to fit sb

      Det passer bra. → That works well. / That’s fine.

Norsk English
å grue seg til dread, be anxious about
å venne seg til get used to

Jeg gruer meg til eksamen → I dread the exam.

Norsk English
å venne seg til get used to

  • Du må venne deg til det nye klimaet.
    → You have to get used to the new climate.

  • Du må venne deg til den norske maten hvis du skal bo her. → You have to get used to the Norwegian food if you are going to live here.

Norsk English
ha evne til å gjøre have the ability to
ha kapasitet til have the capacity to

Han har ikke even til å forstå det. → He doesn’t have the ability to understand it.

Norsk English
adressen til the address of
ha kjennskap til know about sth

Har du noe kjennskap til dette? → Do you know anything about this?

Norsk English
være knyttet til be connected to
være relatert til be related to
i forhold til in relation to
i forbindelse med in connection with
  • prisen har gått opp med 100 kroner i forhold til i fjor → the price has gone up by 100 kroner on last year
  • han er stor i forhold til alderen → he’s big for his age
Norsk English
ringe til call sb
ringe etter call for (a service)
  • Vi må ringe etter drosje for å komme oss til flyplassen.
    → We have to call for a taxi to get to the airport.
  • Vi måtte ringe etter hjelp da bilen stoppet.
    → We had to call for help when the car stopped.
  • Hun ringte etter legen fordi hun følte seg dårlig.
    → She called for the doctor because she felt unwell.
Norsk English
kravet til the requirement for

  • Kravet til faglig kompetanse er høyt.
    → The requirement for professional competence is high.

  • Kravet til deltakelse i kurset er at du har bestått grunnkurset.
    → The requirement for participation in the course is that you have passed the basic course.

Locations

与地点相关的介词

一个地点可与不同的介词搭配使用，表示不同的含义:

  • «Til» + place → go/travel/come to a place, used with verbs of motion; directional; moving towards a place

    Jeg skal til Norge neste uke. (I am going to Norway next week.)

  • «I» + place → be in a place, used with verbs of state

    Jeg bor i Norge. (I live in Norway.)

    i barnehagen

    i Storgata → in the High Street
    i Kirkenveien → in Church Road

    i byen → in the city

  • «På» + place → at a place (stative 静态) or going to a place (directional 动态)

    Used with islands (not indep. countries), small towns/villages, public places, institutions, etc.

    Jeg skal på Svalbard. (I am going to Svalbard.)

    Jeg skal på butikken. (I am going to the store.)

    «gå» vs. «skal»
    If you are going to some place in general, not meaning walking, use «skal».
    «Gå» emphasizes walking to the place.

    Jeg bor på landet. (I live in the countryside.)

    Jeg bor i byen. (I live in the city.)

    «Være på» = being at a place, «skal på» = going to a place

    • Jeg er på apoteket/kino/postkontoret/restaurant → I am at the pharmacy/movie theater/post office/restaurant

    • Jeg skal på apoteket/kino/postkontoret/restaurant/kino → I am going to the pharmacy/movie theater/post office/restaurant

    på skolen = at school (being there) på kurset = at the course (being there) på jobb = at work (being there) på universitetet = at the university (being there) på kontoret = at the office (being there) på møte = at the meeting (being there) på biblioteket = at the library (being there) på sykehuset = at the hospital (being there) på ferie = on vacation (being there) på butikken = at the store (being there)

    • hus / hjemme 相关

      på kjøkkenet / badet / soverommet [-et 用 «på»]

      Jeg lager middag på kjøkkenet. → I am making dinner in the kitchen.

      Jeg sover på soverommet. → I am sleeping in the bedroom.

      Det ligger klær på soverommet. → There are clothes lying in the bedroom.

      i hagen / garasjen / kjelleren / stua / loftet / boden / gangen / balkongen [-en / -ei 用 «i»]

      Jeg slapper av i stua. → I am relaxing in the living room.

«Skolen» combined with different «verbs + prepositions» mean different things:

  • Jeg er på skolen. (I am at school.)
  • Jeg går på skolen. (I attend school. Meaning I am a student.)
  • Jeg går til skolen. (I am going to school. Meaning I am walking to school.)
  • Jeg skal til skolen. (I am going to school. Meaning I am going to school in general, not necessarily walking.)

«basseng» (swimming pool)

  • Jeg skal til bassenget. (I am going to the swimming pool. Meaning the location.)
  • Jeg skal i bassenget. (I am going into the swimming pool. Meaning entering the water and swimming.)

«Buttikken»

«Buttikken» can be used with «på» and «til» with similar meanings.

  • Jeg skal på/i butikken. (I am going to the store.)
  • Jeg er på/i butikken. (I am at the store.)

«Kirken»

  • Hun er i kirken. (She’s at church.)
  • Hun går i kirken. (She goes to church. Meaning she attends church service regularly.)
  • Hun går til kirken. (She goes to the church. Meaning she is walking to the church building, but not necessarily going inside to a service.)

for/med/ved + å + gjøre

for å

  1. in order to (purpose, intention) 表目的

    • Jeg studerer norsk for å bli bedre i språket.
      → I study Norwegian in order to become better in the language.
    • Jeg jobber hardt for å lykkes.
      → I work hard in order to succeed.

  2. so that (result, consequence) 表结果

    noe(n) + er i fare for å + verb → … is in danger of doing something

    Fjorden er i fare for å forsvinne.
    → The fjord is in danger of disappearing.

med å = with doing something (informal)

  • Han hjalp meg med å flytte møblene.
    → He helped me with moving the furniture.

ved å = by doing something (formal)

  • forbedre ved å øve
    → improve by practicing
  • Man oppnår god resultater ved å samarbeide godt.
    → One achieves good results by cooperating well.

Tenke + på / om / over

  • tenke på noe/nogen = think about sth/sb (most common)

    Jeg tenker på deg hele tiden.
    → I think about you all the time.

  • tenke over noe = consider, reflect on sth

    Jeg må tenke over tilbudet ditt.
    → I have to think over your offer.

    Jeg må tenke over disse spørsmålene.
    → I have to think about these questions.

tenke på vs. tenke over

  • «tenke på» to think of / to think about someone or something in a light, casual way It often means having something in mind or remembering it.
  • «tenke over» to think something over in a deeper, more serious way, often before making a decision.

  • tenke om noe/nogen = have an opinion about sth/sb

    Hva tenker du om den nye filmen?
    → What do you think about the new movie?

på

Equivalent to English prepositions “on”

Norsk English
stole på rely on, trust
fokusere på focus on
konsentrere seg på concentrate on
satse på bet on, rely on
svare på answer to
påvirke på influence on
ha innflytelse / innvirkning på have influence on
legge vekt på emphasize, stress
forskjellen på the difference between

Hva er forskjellen på disse to produktene?
→ What is the difference between these two products?

Hva er forskjellen på rik og fattig?
→ What is the difference between rich and poor?

Det er forskjell på rik og fattig.
→ There is a difference between rich and poor.

Norsk English
eksempel på example of
sikker på sure of
sint på noen angry with/at sb
sint for noe angry about sth

Jeg er sint på ham.
→ I am angry with him.

være sint på noe → be angry about sth

Hva er du sint på?
→ What are you angry about?

Norsk English
gjøre inntrykk på make an impression on

De sultne barna gjorde sterkt inntrykk på oss.
→ The hungry children made a deep impression on us.

Norsk English
å trykke på knappen press the button

Trykk på knappen for å starte.
→ Press the button to start.

Han trykket på den røde knappen.
→ He pressed the red button.

Norsk English
pris på price of

Hva er prisen på denne boken?
→ What is the price of this book?

Norsk English
tvile på doubt about

Jeg tviler på at han kommer.
→ I doubt that he is coming.

Jeg tviler på at det går.
→ I doubt that will work.

Antonym:

  • være sikker på noe → be sure of sth
  • være trygg på noe → be confident of sth
  • ha tillit til noe → have confidence in sth
  • ha tro på noe → have faith in sth
  • å stole på noe/noen → rely on / trust sth/sb
Norsk English
høre på noen listen to sb

Vil du høre på meg?
→ Do you want to listen to me?

Norsk English
være basert på be based on

Beslutningen er basert på fakta.
→ The decision is based on facts.

Filmen er basert på en sann historie.
→ The movie is based on a true story.

Rapporten er basert på forskning.
→ The report is based on research.

Basert på + [noun / clause], + main clause [V2 rule; verb 提前]

Basert på at været blir dårlig, utsetter vi turen.
→ Based on the fact that the weather will be bad, we are postponing the trip.

Basert på det vi har sett, tar vi en avgjørelse i morgen.
→ Based on what we have seen, we will make a decision tomorrow.

å minne

Norsk English
å minne noen om / på noe remind sb of sth
å minne noen på at + clause remind sb that …

Det du sa minner meg om en gang da vi var i Spania.
→ What you said reminds me of a time when we were in Spain.

Det smaker godt, minner litt om ananas.
→ It tastes good, it’s a bit like pineapple.

Du må minne meg på at vi skal bort.
→ You must remind me that we’re going out.

å vente

  • å vente på noe(n) = wait for sth/sb

  • å venten (+ på noe) i + tidsperiode = wait for sb/sth for some time

    Jeg har ventet på bussen i en time.
    → I have waited for the bus for an hour.

med

Equivalent to English prepositions “with”

Norsk English
være fornøyd med be satisfied with
være enig med noen agree with sb

«Enig» 后可接 3 种介词短语，意义不同:

  1. være enig med noen → agree with sb

    Jeg er enig med deg. [agree with sb]
    → I agree with you.

  2. være enig i noe → agree in sth

    Han var enig i det forslaget. [agree in sth]
    → He agreed with that proposal.

    Vi er enig i planen.
    → We agree with the plan.

    Jeg er enig i det du sier.
    → I agree with what you say.

    Jeg er enig i denne påstanden.
    → I agree with this statement.

  3. være enig om å gjøre noe → agree to do sth

    Vi er enige om å møtes i morgen.
    → We agree to meet tomorrow.

    Vi er enige om å starte møtet kl 10.
    → We agree to start the meeting at 10 o’clock.

Norsk English
føle med sympathize with

Jeg føler med deg.
→ I sympathize with you. 我很同情你。

Norsk English
ha noe med have something to do with

Hva har dette med saken å gjøre?
→ What does this have to do with the matter?

Norsk English
være opptatt med be busy with
være ferdig med be finished with
Ta det med ro! Take it easy!
til og med until, up to and including

Han skal være der til og med søndag.
→ He will be there until Sunday.

Norsk English
hjelpe med help with

Kan du hjelpe meg med dette?
→ Can you help me with this?

Norsk English
i sammenligning med in comparison with

I sammenligning med Oslo er Bergen mindre.
Bergen er mindre i sammenligning med Oslo.
→ In comparison with Oslo, Bergen is smaller.

om

Norsk English
handle om be about, deal with
snakke om talk about

Vi snakket om været.
→ We talked about the weather.

snakke med noen om noe = talk with sb about sth

Hvem snakker du med om dette?
→ Who are you talking with about this?

etter

Norsk English
lengte etter long for, yearn for

Jeg lengter etter sommeren.
→ I long for the summer.

Norsk English
se/lete etter look for

Jeg ser etter nøklene mine.
→ I am looking for my keys.

søke jobb vs. søke om en jobb / stilling

  • søke jobb → job hunting, looking for a job (in general)

    Jeg søker jobb i Oslo.
    → I am looking for a job in Oslo.

    Jeg har søkt jobb i flere måneder.
    → I have been looking for a job for several months.

  • søke om en jobb / stilling → apply for a specific job / position

    Jeg har søkt om en stilling som lærer.
    → I have applied for a position as a teacher.

for

Norsk English
være kjent for be known for
vare lett / vanskelig for noen be easy/difficult for sb
å ha lett / vanskelig for å gjøre noe to find easy/difficult to do sth
å ha vanskeligheter med å gjøre noe to have difficulties in doing sth

Jeg har lett for å lære språk.
→ I find it easy to learn languages.

Jeg har vanskelig for å forstå dialekter.
→ I find it difficult to understand dialects.

Alternativ form:

Jeg har vanskeligheter med å forstå dialekter.
→ I have difficulties understanding dialects.

Norsk English
være bekymret for noe(n) be worried about sth/sb

«Bekymret» 后可接以下介词:

  • være bekymret for noe(n) → be worried about sth/sb

    Jeg er bekymret for barna mine.
    → I am worried about my children.

    Han er bekymret for helsen sin.
    → He is worried about his health.

    Vi er bekymret for framtiden.
    → We are worried about the future.

    Hun er bekymret for økonomien.
    → She is worried about the economy.

  • være bekymret over noe → be worried about a situation or fact, often something that has already happened.

    Jeg er bekymret over situasjonen i landet.
    → I am worried about the situation in the country.

    Han er bekymret over utviklingen i saken.
    → He is worried about the development of the case.

  • være bekymret på vegne av noen → be worried on behalf of sb

Norsk English
være morsomt for noen be fun for sb

Det er morsomt for barna å gå på sirkus.
→ It is fun for the children to go to the circus.

Norsk English
være ansvarlig for be responsible for
ha ansvar for be responsible for
være takknemlig for be grateful for
være engstelig for be anxious about
ha angst for be afraid of
Norsk English
kjempe for fight for
forklare for noen explain to sb
foretrekke for noe prefer sth

Jeg foretrekker sigarer for (el. fremfor) sigaretter
→ I prefer cigars to cigarettes

Takk, jeg foretrekker å vente
→ Thank you, I prefer to wait.

Norsk English
å gi grunnlag for to provide a basis for
Norsk English
for en … what a …

For en vakker dag! → What a beautiful day!
For en interessant bok! → What an interesting book!
For en flott idé! → What a great idea!

Norsk English
for det første in the first place
for det andre in the second place
for det tredje in the third place
Norsk English
ta for gitt take for granted
gjelder for noe(n) apply to sth/sb

fra

Norsk English
være forskjell fra be different from

Det er stor forskjell fra by og land.
→ There is a big difference between city and countryside.

Norge er forskjellig fra andre land.
→ Norway is different from other countries.

Norsk English
si (i)fra say so, let one know

Bare si (i)fra hvis du trenger hjelp!
→ Just let me know if you need help!

Kan du si fra når vi skal gå av bussen?
→ Can you let us know when to get off the bus?

Si fra hvis det er noe dere ikke liker!
→ Say so if there’s something you don’t like!

si fra vs si ifra

  • si ifra: more formal, often used in written language
  • si fra: more common in spoken language
Norsk English
ta avstand fra distance oneself from

Han tok avstand fra landets politikk.
→ He dissociated himself from the country’s politics.

Norsk English
beskytte fra protect from
fra før previously, already
fra og med (f.o.m) starting from
Norsk English
å be om hjelp fra ask for help from
å hjelpe noen med å gjøre noe help sb to do sth

In speaking, you can omit «med».

i

Consistent with English “in”

Norsk English
delta i participate in
være involvert i be involved in
være interessert i be interested in
i det hele tatt at all, together

Ham kom ikke i det hele tatt.
→ He didn’t come at all.

Det er i det hele tatt vanskelig å forstå dette.
→ It is altogether difficult to understand this.

Norsk English
ha vondt i have pain in

Jeg har vondt i ryggen. → I have back pain.

Jeg har vondt i hodet. → I have a headache.

Jeg har vondt i magen. → I have a stomachache.

Jeg har vondt i halsen. → I have a sore throat.

Equivalent to English “at”

Norsk English
være god i be good at
være dårlig i be bad at
ha rett i be right about
i veien what’s wrong

Hva er i veien med deg?
→ What’s wrong with you?

以下关于时间的表达，介词不同，意义也不同

i vinter/sommer this winter/summer
om vinteren/sommeren in the winter/summer
til vinteren/sommeren next winter/summer

av

Equivalent to English “of”

Norsk English
være redd av be afraid of
være stolt av be proud of

«Stolt» 后可接 2 种介词短语，意义不同:

  1. være stolt av noe → be proud of sth

    Jeg er stolt av prestasjonen min.
    → I am proud of my achievement.

  2. være stolt på noen → believe in sb; have confidence in sb

    Jeg er stolt på deg.
    → I have confidence in you.

    Jeg er stolt på deg fordi du har jobbet hardt.
    → I have confidence in you because you have worked hard.

Norsk English
være avhengig av be dependent on
være full av be full of
være trøtt/lei av be tired of
være opptatt av be busy with
være klar av be aware of
ha glede/inntrykk/nytte av have pleasure/impression/use of
ta avstand av distance oneself from
gi en oppsummering av give a summary of

Note that «avhengig» is used with «av», which is different from English “dependent on”.

A common mistake is to use «avhengig på noe» instead of «avhengig av noe».

hos

When referting to “be at” («er / bor») places like doctor’s office, NAV, etc., use «hos».

Norsk English
hos legen at the doctor’s
hos NAV at the Norwegian Labour and Welfare Administration
hos meg at my place
hos en venn at a friend’s place
hos + noen at sb’s place

When referring to “going to” («gå / reise / dra») these places, use «til».

Jeg skal til legen i morgen.
→ I am going to the doctor tomorrow.

Jeg skal til tante Petra.
→ I am going to aunt Petra’s place.

Stedsuttrykk

Preposisjoner med steder

区别 «i» 和 «på»

Example Rule
i Afrika i en verdensdel
i England i et land
i Finnmark i et fylke
i Bærum i en kommune
i Oslo i en by
i Storgata i en gate
Example Rule
på Svalbard på en øy
på Voss på det mindre sted
på Skaugum på en gård / eiendom
på Galdhøpiggen på et fjelltopp

去这些地方一律用 «til»。

Rommene i et hus

  • intetkjønn rom (-et) 用 «på»

    på kjøkkenet
    på soverommet
    på badet
    på toalettet
    på loftet

  • fem. / mask. rom (-en / -en) 用 «i»

    i stua
    i garasjen
    i kjelleren
    i boden
    i gangen
    i hallen
    i hagen
    i balkongen
    i trappa
    i heisen

Synes, tror, mener

Synes

Subjektvit, brukes når man snakker om min personlige erfaring eller vurdering.

  • Jeg synes at denne boka er veldig interessant, jeg har lest den flere ganger.
    → I think that this book is very interesting, I have read it several times. (based on my personal experience)

Tror

om objektive fakta; litt usikker, jeg vet det ikke; men man kan finne fakta på en måte.

  • Jeg tror at denne boka er god, men jeg har ikke lest den ennå.
    → I think that this book is good, but I haven’t read it yet. (I haven’t read it, so I am not sure)
  • Jeg tror at det kommer til å regne i morgen.
    → I think that it will rain tomorrow. (based on objective information, weather forecast, etc.)

Mener

Nesten som «synes». Utrykket brukes mest i diskusjoner – hva jeg mener er riktig/best.

  • Jeg mener at det bør være forbudt å røyke innendørs.
    → I believe that it should be forbidden to smoke indoors. (my opinion on a topic)
  • Hva mener du om denne saken?
    → What is your opinion on this matter?

Sammenligne

Komparasjon

Countable (substantiv vi kan telle)

多 mange – flere – flest
少 få – færre – færrest

mange bøker/biler/stoler → many books/cars/chairs
flere bøker/biler/stoler → more books/cars/chairs
flest bøker/biler/stoler → most books/cars/chairs

flere muligheter = more opportunities
færre problemer = fewer problems

større forskjeller = bigger differences
flere valg = more choices
flere alternativer = more alternatives

flere sjanser = more chances
mindre sjanser = smaller chances

Note there “mindre” is used with countable noun “sjanser” to mean “smaller chances”. It emphasizes the overall amount rather than strict counting of individual items. “Sjanser” here is treated collectively as a quantity.

Uncountable (substantiv vi ikke kan telle)

多 mye – mer – mest
少 liten – mindre – minst

mye tid/regn/snø/penger → much time/rain/snow/money
mer tid/regn/snø/penger → more time/rain/snow/money
mest tid/regn/snø/penger → most time/rain/snow/money

litt → a little 表肯定，有但是不多

liten → little, not much 表否定，没有多少

  • å ha liten kontakt med noen → to have little contact with someone 表否定

knapp → scarce, scant, limited

  • ha knapp (med) tid til å gjøre noe
    → be short of time to do sth; have (very) little time 表否定

  • ha knapt nok penger
    → have hardly any money 表否定

  • Det var knapt plass til alle.
    → There was hardly enough space for everyone. 表否定，此处 knapt 用作副词

mer behov = more need
mindre behov = less need

Norsklærer Karaense: Kvantorer

folk [uncount.]

Norsk English
mye folk many people
mindre folk fewer people
mest folk most people

Det er mye folk i byen når det foregår en fotballkamp.

Det er mye folk i byen når det er fotballkamp.

en kamp → a match, game, contest

mennesker [count.]

Norsk English
flere mennesker more people
færre mennesker fewer people
flest mennesker most people

形容词比较级

  1. 如果是加 “-ere” (superlative 用 “-est”), 则用 «enn» 引导比较对象。

    Han er høyere enn broren sin.
    → He is taller than his brother.

    Han er eldre enn meg.
    → He is older than me.

  2. 如果是加前缀，mer / mindre + adj (superlative 用 “mest / minst”).

    Dette gjelder for eksempel adjektiv fra presens perfektum, flere lange ord og noen utenlandske ord.

    Q: What is “adjektiv fra presens perfektum”?
    A: 形容词来自现在完成时的过去分词 (perfektum partisipp)，如 «interessert», «forberedt», «organisert», «komplisert», etc.

    💡 现在分词 (presens partisipp) 形式的形容词一般以 “-ende” 结尾，如 «overraskende», «spennende», «skremmende», 也使用前缀形式的比较级。

过去分词 adj 的比较级 («-ert» partisipp)

  • Jeg blir mer interessert i norsk jo bedre jeg forstår det.
    → I become more interested in Norwegian the better I understand it.
  • Hun er mer interessert i økonomi enn i markedsføring.
    → She is more interested in economics than in marketing.
  • Studentene ble mer interessert etter at læreren forklarte temaet på en enklere måte.
    → The students became more interested after the teacher explained the topic in an easier way.
  • Han virker mer forberedt til eksamen nå.
    → He seems more prepared for the exam now.

由动词过去分词形成的形容词通常只有 单/复数 (特指/非特指) 两种形式，没有性别变化。 复数和特指形式相同。
例如:

  • en interessert student, ei interessert student, et interessert emne, interesserte studenter;
  • en forberedt elev, ei forberedt elev, et forberedt prosjekt, forberedte elever.

现在分词 adj 的比较级 («-ende» partisipp)

  • Filmen var bra, men boka var mer spennende.
    → The movie was good, but the book was more exciting.
  • Jeg synes den andre delen av serien er mer spennende enn den første.
    → I think the second part of the series is more exciting than the first.
  • Det er alltid mer spennende å reise til et nytt sted.
    → It is always more exciting to travel to a new place.
  • Historien ble mer spennende etter hvert kapittel.
    → The story became more exciting after each chapter.

由动词现在分词形成的形容词通常无词格变化，也就说 单数/复数 (特指/非特指)， 男/女/中性，形式都相同。

例如:

  • en spennende bok, ei spennende historie, et spennende eventyr, spennende bøker.
  • en utfordrende oppgave, ei utfordrende situasjon, et utfordrende prosjekt, utfordrende oppgaver.

ref:

så + adj + sammenlignet med … = as + adj + compared to …

En ny studie viser at folk går opp i vekt fire ganger så fort etter de slutter med fedmemedisin sammenlignet med andre metoder for vektnedgang.
→ People gain weight four times as fast after they stop obesity medication compared to other methods of weight loss.

表相同级别或程度

like + adj → same + adj

Barna våre er like gamle.
→ Our children are the same age.

Vi løper like fort.
→ We run equally fast.

er som + noe(n) → is like + sth/sb

Han er som faren sin.
→ He is like his father.

Det er som i går.
→ It is like yesterday.

Det er som en drøm.
→ It is like a dream.

En kvinne uten mann er som en fisk uten sykkel.
→ A woman without a man is like a fish without a bicycle.

er like + adj + som noe(n) → is as/like + adj + as sb/sth

som 后面接比较对象

like 后面不一定是形容词，可以是副词或名词等。见下例。

Han er så/like høy som broren sin.
→ He is as tall as his brother.

Hun er like gammel som meg.
→ She is as old as me.

Jeg løper like fort som deg.
→ I run as fast as you.

Hun snakker like godt norsk som** meg.
→ She speaks Norwegian as well as I do.

Jeg liker fisk like godt som kjøtt.
→ I like fish as much as meat.

Det er like mange elever i år som i fjor.
→ There are as many students this year as last year.

Jo

When a question has “ikke” in it (negative questions), the answer can use “jo” to confirm the positive.

  • Kommer du ikke på festen? → Jo, jeg gjør det. / Jo, det gjør jeg.

    Aren’t you coming to the party? → Yes, I am.

  • Har du ikke kjøpt billett? → Jo, jeg har det. / Jo, det har jeg.

    Haven’t you bought a ticket? → Yes, I have.

Negative questions do not always contain “ikke”, alternative words like “aldri” (never) or “ingen” (no one) can also create negative questions.

  • Har du aldri sett snø før? → Jo, det har jeg. / Jo, jeg har det.

    Have you never seen snow before? → Yes, I have.

«Jo da.» can be used to soften a negative statement or disagreement.

Another use of “jo” is “jo …, job …” structure to express a correlation between two clauses, often translated as “the …, the …”.

  • Jo mer du øver, jo bedre blir du.
    → The more you practice, the better you become.
  • Jo flere, jo dere.
    → The more, the merrier.

The second «jo» can be replaced with «desto».

  • Jo flere, desto bedre.
  • Jo flere kokker, desto mer søl.
    → The more chefs, the more mess. [Too many cooks spoil the soup.]

«Jo» in the middle of a sentence means that something is obvious and already known to the person we’re talking to. «Jo» adds emphasis to the statement.

  • Det skal jo regne.
    → It is going to rain (as you know).
  • Han er jo flink i matematikk.
    → He is good at math (as you know).
  • Det er jo ikke sikker at alt går etter planen.
    → It is not certain that everything will go according to plan (as you know).

Vel

Opposite to «jo», «vel» is used to express uncertainty or dampens the force of a statement, often translated as “I suppose”, “I guess”, or “probably”.

Nå en nordmenn sier noe med «vel» til det, så forventer de at du svarer med hva du mener om det. Du må ta en stiling på det de sier.

Q: Vi må vel fyre i peisen.
A: Ja, det må vi vel. / Nei, det må vi ikke vel.

Q: Du spiser vel ikke frokost, du.
A: Jo, det gjør jeg vel. / Nei, jeg har ikke så godt appetitt om morgenen.

Suffix

«-varig» = lasting, -lasting

Norsk English
kortvarig short-lasting
langvarig long-lasting

Nyttige Ressurer

Fagbokforlaget oppgaver: Håndbok i grammatikk og språkbruk