Norsk Grammar
副词在句首的倒装
I tillegg har vi både barnetrgd og kontantstøtte.
Selv er jeg motstander av kontantstøtte.
Dermed hindrer kontantstøtten både likestilling og integrering.
变形,变位,变格
-
infection/ conjugation 统称变形。
根据人称 (person,第一/第二/第三人称) ,性别 (gender,男/女/中),数量 (number,单数/复数),特指/非特指 (definiteness),时态 (tense),名词,形容词,副词,动词等的形变。
-
动词的变形叫做变位 (conjugation)。
-
静词的变形叫做变格 (inflection)。
Ubestemt og bestemt form
Indefinite and definite forms (非特指和特指)
Substantiv bøyes i ulike former, og det kan ofte være vanskelig å vite hvilken av formene man skal velge. Derfor kan det være lurt å gjøre mange oppgaver der du skal velge riktig form. Denne oppgaven er et eksempel på en nyttig øving. Når du har gjort slike oppgaver mange ganger, husker du kanskje alle reglene for ubestemt og bestemt form litt bedre når du skriver tekst selv.
Note that: riktig form is different from that of in English. In English, we say “you have to choose the correct form.” But in Norwegian, it is in indefinite form.
Which one is correct?
- Noen oppgaver er enkle. ✅
- Noen oppgave er enkle. ❌
“enkle” (enkel, enkelt, enkle) is in plural form (flertall), so the subject should be plural.
陈述句中,Noen 后面要跟名词复数。
- Jeg ser noen gutter.
- Noen av husene er gamle.
疑问句和否定句中,Noen 后接单数形式 (maskulin og feminin)。相当于英语中的 any 。
- Har du noen ide? Ser du noen bil i garasjen?
- Jeg har dessverre ikke noen kopp. Vi har ikke noen katt lenger.
Ubestemt form
De fleste adjektiv slutter på ‑t når de beskriver substantiv i ubestemt form intetkjønn og ‑e når de beskriver substantiv i ubestemt form flertall. Adjektivet kan stå før substantivet, eller etter være/bli.
形容词 + 名词结构,非特指的情况下,形容词需要在 gender 和 number 上匹配。
Attributiv: adjektiv før substantivet 定语形容词 |
Predikativ: adjektiv sammen med være/bli 表语形容词 |
|
---|---|---|
Substantiv i hankjønn | en dyr bil | Bilen er dyr. |
Substantiv i hunkjønn | ei dyr seng | Senga er dyr. |
Substantiv i intetkjønn | et dyrt bord | Bordet er dyrt. |
Substantiv i flertall | dyre biler/senger/bord | Bilene/Sengene/Bordene erdyre. |
Bestemt form
Når substantivet står i bestemt form, legger vi til bestemt artikkel (定冠词 the) og ‑e på adjektivet.
名词特指的情况下,从后往前推进:
-
名词加后缀 «-en/-et»,叫做 “articles in relation to nouns”.
-
如果有形容词修饰,那么形容词用 definite form。
形容词的 definite form 和 plural form 是一样的。
-
并且根据性别 (Masc./Fem./Neut.) 和数量 (Singular/Plural),前面要加 den/det/de,叫做 “articles in relation to adjectives”
Bestemt form, attributiv | |
---|---|
Substantiv i hankjønn | den dyre bilen |
Substantiv i hunkjønn | den dyre senga |
Substantiv i intetkjønn | det dyre bordet |
Substantiv i flertall | de dyre bilene/sengene/bordene |
Legg merke til at vi ikke bruker bestemt form av adjektivet i predikativ stiling:
IKKE: Bilen er dyre. ❌
Bilen er dy. ✅ (The car is expensive)
形容词作为表语不用 definite form,但是需要根据性别和数量变格。
Masc. | Bilen er stor. | The car is big. |
Fem. | Hytta er stor. | The cottage is big. |
Neut. | Huset er stort. | The house is big. |
Plural | Bilene er store. | The cars are big. |
Hyttene er store. | The cottages are big. | |
Husene er store. | The houses are big. |
Which of the following is correct?
- Hverdagen vår er ofte hektisk. ✅
- Hverdag vår er ofte hektisk. ❌
Hverdagen 为 definite form, singular masuline, 对应的possessive pronoun应该要在gender和number上匹配 — “vår” 匹配singular masculine。
当有 «hele/halve» 出现的时候,形容词冠词 (the definite article in relation to the adjective) 必须拿掉。
完全体 | 形容词和名词冠词都省略 | 仅省略形容词冠词 |
---|---|---|
Wrong: den hele dagen ❌ | i hele dag | hele dagen/eplet ✅ |
Wrong: den halve dagen ❌ | — | halve dagen/eplet ✅ |
Ordinal numbers and «sist», «neste», «forrige», and «samme»
一般都是特指,可选择是否省略冠词。省略冠词的情况下,又分为 ⑴ 名词冠词和形容词冠词都省略;⑵ 仅省略形容词冠词。
完全体 | 形容词和名词冠词都省略 | 仅省略形容词冠词 (更常见) |
---|---|---|
den samme dagen | samme dag | samme dagen |
den neste kvelden | neste kveld | neste kvelden |
den siste uken | siste uke | siste uken |
den forrige måneden | forrige måned | forrige måneden |
den første dagen | første dag | første dagen |
de alle dagene | alle dager | alle dagene |
以下关于时间的表达,介词不同,意义也不同
i venter/sommer | this winter/summer |
om vinteren/sommeren | in the winter/summer |
til vinteren/sommeren | next winter/summer |
Eiendomsord
https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99215
Possessive pronouns
只有 Min (我), Din (你), 和 Vår (我们) 有变形。Hans (他), hennes (她), deres (你们,他们) 没有变形。
English | Masculine Gender | Feminine Gender | Neuter Gender | Plural | |
---|---|---|---|---|---|
1st person singular | My; mine | Min | Mi | Mitt | Mine |
2nd person singular | Your; yours | Din | Di | Ditt | Dine |
3rd person singular | His | Hans / sin* | Hans / si* | Hans / sitt* | Hans / sine* |
Her; hers | Hennes / sin* | Hennes / si* | Hennes / sitt* | Hennes / sine* | |
Its | Dens / dets / sin* | Dens / dets / si* | Dens / dets / sitt* | Dens / dets / sine* | |
1st person plural | Our; ours | Vår | Vår | Vårt | Våre |
2nd person plural | Your; yours (plural) | Deres | Deres | Deres | Deres |
3rd person plural | Their; theirs | Deres | Deres | Deres | Deres |
* The easiest way to know if you should use “sin, si, sitt, sine” (reflective possessives, 她/他/它(们)自己的,只有第三人称有反身代词) is ask yourself if “own” can be inserted into the sentence in English and make sense.
- Sissel ringer tannlegen sin. $\rightarrow$ Sissel callas her own dentist.
- Sissel ringer tannlegen hennes. $\rightarrow$ Sissels calls her dentist. “Her” refers to another women, not Sissel.
Examples
Possessives
Maskulin | Feminin | Neutral | Plural | |
---|---|---|---|---|
Jeg | faren min | mora mi | huset mitt | vennene mine |
Du | faren din | mora di | huset ditt | vennene dine |
Han | faren hans | mora hans | huset hans | vennene hans |
Hun | faren hennes | mora hennes | huset hennes | vennene hennes |
Vi | faren vår | mora vår | huset vårt | vennene våre |
Dere | faren deres | mora deres | huset deres | vennene deres |
De | faren deres | mora deres | huset deres | vennene deres |
Reflecsive possessives
Sissel ringer til tannlegen sin | Sissel ringer til sin tannlege | Sissel calls her own dentist |
Sissel elsker dattera si | Sissel elsker si datter | Sissel loves her (own) daughter |
Sissel liker huset sitt | Sissel liker sitt hus | Sissel likes her (own) house |
Sissel elsker skoene sine | Sissel elsker sine sko | Sissel loves her (own) shoes |
-
Dette nye huset er vårt.
-
Søstra mi på 15 år får et speil. Det passer godt til rommet hennes. 主语是 det, possessive pronoun 用 possessives, 表示非主语所有。
-
Det blir nok bestefar mest glad for, for det er lite hår igjen på hodet hans. $\rightarrow$ 主语为 det
Vi kan også si at han har lite hår igjen på hodet sitt. $\rightarrow$ 主语为 Vi, possessives 用 reflexive pronoun.
-
Per bad Liv hente pakkene hans. $\rightarrow$ Per sine pakker. (Per’s packages)
Per bad Liv hente pakkene hennes. $\rightarrow$ En annen jente sine pakker. (Another girl’s packages)
Per bad Liv hente pakkene sine. $\rightarrow$ Liv sine pakker. (Liv’s packages)
-
Petter bad Liv hente sykkelen hans. $\rightarrow$ Petter sin sykkel
Petter bad Liv hente sykkelen sin $\rightarrow$ Liv sin sykkel.
-
Klara bad Ole ta hensyn til barna sine. $\rightarrow$ Klaras og Oles barn.
-
Ola bad henne passe sine egne saker. $\rightarrow$ Ola tolder her to mind her own business.
Det 的用法
det er/finnes
- Innenfor helsesektoren vil det alltid være behov for folk. 倒装,重要的信息放在句首。正常语序: Det vil alltid være behov for folk innenfor helsesektoren.
作为指示代词 demonstrative pronouns
那个/那些
那个/那些 | 这个/这些 | |
---|---|---|
Singular — Masc./Fem. | den (that) | denne (this) |
Singular — Neuter | det (that) | dette (this) |
Plural | de (those) | disse (these) |
-
den (+ adj bestemt form) + noun bestemt form: 那个[形容词,什么样子的][名词,什么]
- dette (+ adj bestemt form) + noun bestemt form: 这个[形容词,什么样子的][名词,什么]
- den/dette 可以单独使用,表示那个/这个。
Denne koppen er stor, men den koppen er liten. | This cup is big, but that cup is small. |
Han ville kjope denne store koppen, men hun ville ha den lille koppen der. 注意此处形容词变格为definitive. |
He wanted to buy this big cup, but she wanted to have that small cup there.) |
Denne er stor, men den er liten. den/dette 单独使用,注意表语形容词用definite form, 并且根据性别和数量要变格。 |
This one is big, but that one is small. |
Hun ville ha den der. | She wanted that one there. |
Obligatory neuter singular form
Where in English this/that/these/those si the subject of the verb to be with a following noun in the predicate, in Norwegian the neuter singular form of the pronoun («det», «dette») is always used, regardless of the number and gender of the subsequent noun.
那是…… 这是…… 不管宾语是什么性别 (Masc/Fem/Inte),数量 (singular/plur),主语一律用 det/dette.
Examples:
Det(te) er en stor kopp. (That/this is a big cup.)
Det(te) er den store koppen. (That/this is the big cup.)
When an adjective precedes the noun, it is impossible to see the difference between the definite article and the demonstrative pronoun.
Definite article 特指 | Demonstrative pronoun 这个/那个 指示代词 |
---|---|
Without adjective: | |
stolen (the chair) |
den stolen / dette stolen (that chair / this chair) |
With adjective: | |
den gode stolen (the good chair) |
den gode stolen / dette gode stolen (that good chair / this good chair) |
Wrong: gode stolen ❌
-
Kan du gjenta det du sa? $\rightarrow$ Can you repeat what you just said?
-
Q: 这里的 det 可以用 hva 替换吗?
A: 可以。It is equivalent to say “Kan du gjenta hva du sa?”
Cleft sentences 断裂句,强调句
句式:Det + er + 强调的部分 (focal point to emphasize) + 关系从句 (relative clause)
A part of a sentence can be given extra emphasis by removing it from the original sentence and making ti the focal point of its own relative clause.
正常语序 | 强调句 |
---|---|
Jeg mente det. (I meant that.) |
Det var det (som) jeg mente. (That was what I meant.) 也可以说 «Det var hva jeg mente.» |
Jeg ville det. (I wanted that.) |
Det var jeg som ville det. (It was I who wanted that. 强调我,som 主语不可省) Det var det (som) jeg ville. (It was that I wanted. / That was what I wanted. 强调要的东西,som 宾语可省) |
Hun gjorde det. (She did that.) |
Det var hun som gjorde det. (It was she who did that. ,som 主语不可省) Det var det (som) hun gjorde. (That was what she did. 强调事件,som 宾语可省) |
Subject in relative clauses
When «hvem», «hva» or «hvilken»/«hvilket»/«hvilke» si the subject of arelative clause, «som» is obligatory.
- Hvem kommer? $\rightarrow$ Hvem 作主语,som 不可省略。Jeg vet ikke hvem som kommer.
- Hvem bad hun? (Who did she invite?) $\rightarrow$ Hvem 作宾语,som 可以省略。Jeg vet ikke hvem hun bad. (I don’t know whom she invited.)
- Hva er i veien? (What’s wrong?) $\rightarrow$ Hva 作主语,som 不可省略。Jeg vet ikke hva som er i veien. (I don’t know what’s wrong)
疑问代词
Interrogative pronouns
Hvem (who)
Hva (what)
Hvilken/hvilket/hvilke (which)
注意 hvor (where) 不是疑问代词,是副词,与 hvor mye (how much), hvor mange (how many), hvor viktig (how important), hvor som helst (anywhere) 搭配出现。
hvordan (how) adv.
How long:
- hvor lenge
- hvor lang tid